I 2000 ble 244 telefoner avlyttet etter begjæring fra norsk påtalemyndighet. I 2004 var tallet steget til 1.464 telefoner. Advokat Sigurd Rønningen er skeptisk til utviklingen.

– Politiet gis stadig videre rammer for kontroll og inngrep i den enkeltes privatliv. Dette er problematisk i forhold til rettssikkerheten, sier Rønningen til Stavanger Aftenblad.

Fram til 2000 kunne telefonavlytting og annen kommunikasjonskontroll bare brukes i narkotikasaker og saker om rikets sikkerhet, og materialet kunne ikke brukes som bevis i retten. De to siste årene har ulike lovendringer og rettspraksis ført til at terskelen for å bruke slike metoder har blitt langt lavere enn tidligere. Innbruddstyverier, grov helerivirksomhet og grove skadeverk som tagging er saker hvor siktede kan avlyttes hvis politiet mener forbrytelsene er begått av en organisert gruppe.

– Terskelen for å kunne bruke avlytting har blitt trukket ned mot stadig mindre alvorlige lovbrudd. Utviklingen går i retning «storebror ser deg», sier Rønningen.

Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i Justisdepartementet vil ikke ta stilling til om bruken av telefonavlytting har fått et for stort omfang, men understreker at departementet følger med på utviklingen.

– Det skal gjennomføres en evaluering som ikke ligger veldig langt fram i tid, sier Pedersen.