Etter at navneloven ble liberalisert i 1999 er det ytterst sjelden myndighetene nekter å etterkomme foreldrenes ønske om å gi sitt barn et uvanlig navn.Både når det gjelder navn som tidligere ble vurdert som en mulig belastning for barnet, kjælenavn og navn med snodige stavemåter har fylkesmennene og Justisdepartementet stadig oftere valgt å godkjenne valgene.–En utfordring når det gjelder navn som kan virke anstøtende, kommer fra innvandrere og flyktninger fra land med andre språktradisjoner enn våre. Mange navnesaker dreier seg om utlendinger som ønsker å gi barnet et fornavn som etternavn og omvendt. Dette er i strid med hovedreglene i norsk navnelov, men sakene blir stort sett løst ved at man tar hensyn til navnekulturen i hjemlandet, sier amanuensis Ivar Utne ved Universitetet i Bergen til NTB. Impulser utenfra I norsk navnelovgivning er det noe som heter "ulempevurdering". Dette innebærer at det ikke kan velges fornavn som det er fare for at kan bli til en ulempe for den som bærer det. I 1999 ble personnavnloven fra 1964 myket opp."Ulempevurderingen og norske navnetradisjoner påvirkes blant annet av økende innvandring og nærmere kontakt med utlandet", heter det i et rundskriv Justisdepartementet utarbeidet som begrunnelse for liberaliseringen.–Tidligere var det forbudt å gi barn navn som ikke sa om barnet var gutt eller jente. I slike tilfeller måtte det også bli gitt et fornavn til, som klart fortalte hvilket kjønn barnet var. Slik er det ikke lenger. Også når det gjelder kjælenavn er praksis endret, sier Utne.Det betyr at navn som Janken, Kikkan, Kikki, Noffi, Tutt, Bibbi, Tertit, Totto, Vesla, Zett, Ømme, Fenris og Knøtt kan bli å finne i folkeregisteret i årene som kommer. Vanskelig stavemåte Myndighetene aksepterer nå i langt større grad navn som er gitt en unorsk og vanskelig stavemåte. Et eksempel som nevnes i rundskrivet er Mpho, som tidligere var forbudt, men som nå er gitt bevilling.–I tilfeller der vanlige fornavn blir gitt en fornorsket staving, var Justisdepartementet tidligere avvisende. Men etter at Norsk språkråd endret praksisen for norsk rettskrivning godtas for eksempel Sjanett i stedet for Jeanette.En del av navnesakene som nå kommer opp for Justisdepartementet, dreier seg om fornavn som hittil har vært mest brukt som slektsnavn. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å velge et fornavn som er eller har vært i bruk som slektsnavn. Unntak blir gjort i tilfeller der det blir bevist at navnet har vært brukt som fornavn tidligere, og dersom det er bevist at fornavnet og slektsnavnet har ulikt opphav.På denne måten har navn som Selle, Saga, Storm, Wessel, Jæger, Nor, Henne og Frimann blitt akseptert av departementet eller fylkesmennene. Anstøtelige fornavn Til tross for at navnelovgivningen i Norge er blitt kraftig liberalisert de siste par årene, er det fortsatt strenge regler på enkelte områder. Navn som er skjellsord, sykdomsnavn, negativt ladede begreper, eller på annen måte virker støtende skal avslås.–Slike saker er nå blitt svært sjeldne. Noen slike saker innbefatter foreldre med utenlandsk bakgrunn, som ikke kjenner til den norske forståelsen av navnet, eller som mener det er viktig å føre hjemlandets tradisjoner videre, sier navneforsker Ivar Utne.Han nevner tre eksempler på fornavn som vil kunne bli stoppet i Norge: Kukka, som på finsk har betydningen blomst, men som på norsk har en ganske annen betydning. Fite, som er en romanskspråklig utgave av Josefine eller Sofie. Og Musa, som er et helt vanlig muslimsk guttenavn, en variant av Moses.Også det norske foreldreparet som ville gi sitt barn navnet Tszjan, fikk avslag. Det samme skjedde med foreldrene som ville døpe sin lille gutt Jorand nå i år. De ble nektet fordi Jorand bare har vært i bruk som jentenavn i Norge.Kim og Inge er imidlertid eksempler på navn som både gutter og jenter kan bære.