Unge nordmenn lokkes heller til godt betalte jobber i næringslivet. For syv år siden var antall søkere til UDs aspirantkurs på omkring 800. I år var det kun 530 som søkte.

FNs lederutviklingsprogram LEAD har de siste tre årene hatt mer enn 20 norske søkere hvert år. I 2006 var imidlertid søkermassen sunket med nesten en tredel og bare åtte av i alt 3116 søkere var nordmenn.

— Med det gode arbeidsmarkedet som er nå er det ikke rart at antall søkere til aspirantkursene har sunket. Noe annet ville vært unaturlig, sier Olav Bergthun.

Han er ansatt i Utenriksdepartementets (UD) rekrutteringsseksjon, som rekrutterer aspiranter til både FN og UDs aspirantkurs.

Til sammenligning har Statoils traineeprogram opplevd en eventyrlig økning i antall søkere de siste årene.

— Fra å ha hatt mellom 2000 og 2600 søkere i 2004, 2005 og 2006 var antall søkere i 2007 hele 3800, opplyser informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad.

Ønsker seg bedre lønn

— Det finnes flere interessante jobber med gode betingelser internasjonalt nå enn før. Det er nok mye av forklaringen på at det var lettere å rekruttere søkere for to til tre år siden, sier Olav Bergthun.

Han kan fortelle at UD de siste årene har vært nødt til å fokusere mer på markedsføring, blant annet gjennom annonsering og karrieredager ved universiteter og høyskoler.

— Vi opplever helt klart at det er større konkurranse om de beste kandidatene. Tidligere hadde UD så å si monopol på norske stillinger i utlandet. Slik er det ikke lenger, sier Svein Bæra som jobber med rekruttering til UDs aspirantkurs.

Han tror også lønn kan være noe av forklaringen på at enkelte heller ønsker seg til det private næringslivet. En UD-aspirant tjener mellom 310- og 350.000 kroner de to første årene.

Ved FNs lederutviklingsprogram LEAD, er det kun tre nordmenn blant over 40 aspiranter. Siden programmet ble startet i 2001 har kun seks deltakere vært norske. Ideelt sett skulle andelen nordmenn vært større siden Norge er en viktig økonomisk bidragsyter til FN.

— Nordmenn kunne med fordel vært flinkere i språk, sier Olav Bergthun, som tror at det kan være noe av årsaken til den lave andelen nordmenn.

For blant de allerede ganske få nordmennene som søker er det få som kommer seg gjennom nåløyet.

Fokus på dårlig miljø i UD

Roar Haugsdal ble tatt opp som aspirant i UD i fjor, etter å ha søkt fire år på rad.

— Å komme inn på UDs aspirantkurs har alltid vært en drøm for meg, sier bergenseren, som har hovedfag i statsvitenskap i tillegg til utdannelse fra forsvaret.

Haugsdal tror det er flere grunner til at antall søknader til aspirantprogrammet har gått ned. I tillegg til godt arbeidsmarked tror han negativt fokus på UD kan ha spilt inn.

— Kritikken som UD fikk i etterkant av tsunamien, og det fokuset som har vært på dårlig arbeidsmiljø i UD, har nok også hatt en del å si, tror han.

I mai ble det utgitt en rapport angående arbeidsmiljøet i UD. Haugsdal har selv lest den, og sier han kjenner seg igjen i mye av det som blir kritisert.

— Det er en litt spesiell kultur i UD, og de kan helt klart gjøre noe med arbeidsmiljøet sitt, men slik er det nok i mange bedrifter, sier han.