— Må alle barna synge salmer og lære bønner utenat?

— Hvordan gjennomføres reglene om unntak fra deler av KRL-faget i praksis?

— Har kirken innvirkning på lærerutdannelsen?

— Kan ikke-kristne lærere undervise i KRL?

— Må foreldre som vil at barna skal opplæres i tråd med deres egen religion ty til privatskoler?

Dette og mye annet lurte de 17 dommerne i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen på, etter å ha hørt argumentene både fra elevene som har klaget og fra den norske staten i går formiddag.

Dommerne skal ta stilling til to hovedspørsmål:

— Strider det med religionsfriheten at Staten ikke gir mulighet for fullt fritak fra hele KRL-faget?

— Er dagens ordning, der det åpnes for delvis fritak, ulovlig diskriminering av ikke-kristne?

- Vanskelig å ri to hester

Elevene som utløste saken for ni år siden var selv til stede i salen, og ble representert av advokat Lorentz Stavrum.

Han hevdet at norske skoleelever gjennom KRL-faget blir utsatt for en systematisk, kristen påvirkning. Han viste til opplæringslovens formulering om at den norske skolen skal gi elevene «ei kristen og moralsk oppseding».

— Det kan vanskelig nektes for at dette også er målet med KRL-faget, sa Stavrum.

Han hadde i utgangspunktet ingenting imot ideen om et felles fag for alle elevene, og viste til religionsnøytrale livssynsfaget som ble avskaffet i 1997.

— Men KRL-faget er først og fremst rettet mot å styrke den religiøse identiteten til den store, kristne majoriteten i Norge. Det er vanskelig å ri to hester samtidig, sa Stavrum.

Ordningen med fritak for de delene av KRL-faget som kan oppfattes som religionsutøvelse fungerer ikke, ifølge Stavrum. Han viste til at verken elever eller lærere greier å holde styr på hva som er hva i undervisningen, og at det er umulig for foreldrene å følge med fra dag til dag.

— Barna kommer i klemme mellom skolen, som vil at de skal delta, og foreldrene som vil at de skal få slippe, sa advokaten.

- Forkynnelse er forbudt

Advokat Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet at det egentlig ikke hadde vært nødvendig å gi noe fritak i det hele tatt fra KRL-undervisningen. Hun beklaget at skolens kristne formålsparagraf «har en tendens til å bli misforstått utenfor Norge».

— Forkynnelse og indoktrinering er uttrykkelig forbudt. KRL-faget har ingen slike elementer, og skal ikke fremme en spesiell religion, sa Steen.

Når det likevel er åpnet for fritak fra deler av faget, er det ifølge Steen for å komme i møte med foreldre som for eksempel har problemer med at barna besøker en moské eller en kirke.

— Fritaksordningen er lik for alle, sa Steen.

Fullt fritak ville ifølge henne undergrave hele ideen bak faget; å samle elever fra alle trosretninger, samtidig som de får beholde sin religiøse identitet.

— Europa trenger mellomreligiøs og mellomkulturell dialog, sa Steen, som mente Norge her ligger langt fremme.

— En floskel, mente Stavrum.

Partene var heller ikke enige om svarene på dommernes avsluttende spørsmål. Mens advokat Stavrum mente de fleste KRL-lærerne er gamle kristendomslærere, la advokat Steen vekt på at både muslimer, ateister og humanetikere kan undervise i KRL. Og mens klagerne la vekt på at de kristne i Norge er godt fornøyd med KRL-faget, viste regjeringsadvokaten til at det finnes 82 privatskoler i Norge, og at mange kristne heller velger denne løsningen for sine barn.

Elsebutangen, Kjetil