Selv om miljøbevegelsen ikke tar bølgen i EU-begeistring, mener sentrale aktører at unionen har en mer offensiv miljøpolitikk enn Norge. Unntakene er Natur og Ungdom og Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund, som hevder EU er til for å gi storkapitalen fritt spillerom på bekostning av grønne verdier.

**Norges Naturvernforbund

Leder Erik Solheim** — På en del områder har EU en bedre miljøprofil enn Norge. Habitat-direktivet som Norge er unntatt fra, ville ført til vern av mange norske naturområder. Vanndirektivet og strenge regler mot kjemisk forurensning er positivt. EU skal også tilkjennes honnør for innsatsen for Kyoto-avtalen.

EUs landbrukspolitikk vil sette ytterligere fart i ødeleggelsen av verneverdig norsk kulturlandskap fordi dyrket mark vil gro igjen. Den norske forvaltningen av fiskeriressursene i havet, for eksempel torsken, er dårlig, men EUs praksis er enda verre. Som frittstående land kan Norge ha stor innflytelse, noe Johannesburg-toppmøtet beviste.

Konklusjon: Vil ikke forskuttere utfallet av en ny EU-debatt i organisasjonen. Naturvernforbundet har tidligere vært bastant EU-motstander.

**Verdens Naturfond-Norge

Generalsekretær Rasmus Hansson**

— EU er på rett kurs når det gjelder viktige prinsipielle standpunkter for beskyttelse av miljøet. EUs habitat-direktiv ville fremtvunget en langt mer aktiv vernepolitikk også her i landet. Kystlyngheiene ville blitt vernet, det samme vil en rekke truede arter og landskapsområder. Positivt at EU setter makt bak kravene ved for eksempel å gi dagbøter til land som ikke oppfyller miljømål. Vanndirektivet er ett av mange eksempler på at EU gir konkrete føringer på miljøområdet.

Unionen er fortsatt dominert av sterke økonomiske interesser og Kommisjonen er fortsatt mest tilgjengelig for de mektige kreftene. EU gir også økonomisk støtte gjennom strukturfondene til store miljøødeleggende prosjekter.

Konklusjon: Medlemskap er ikke avgjørende for om vi kan drive miljøvern i Norge. EU finnes, og styrer norsk miljøpolitikk med fynd og klem. WWF Norge har ikke EU-standpunkt.

**Norges Miljøvernforbund

Leder Kurt Oddekalv**

— I den grad det finnes positive miljøsider i EU, må det være at de vedtar lover med gode hensikter og at de banker dem igjennom mye raskere enn norske politikere.

Hovedproblemet er at EU vedtar rene papirlover. Det er stor forskjell på hva de sier og hva de gjør. Luften blir ikke renere av at det sitter noen i Brussel og vedtar lover. Det er praksis som teller, og hele poenget med unionen å gi de mektige økonomiske interessene fritt spillerom. Det er grådighet satt i system. Problemet er at EØS-landet Norge legger seg flat for alle direktivene fra Brussel, enten det er hårreisende pålegg om matsminke eller patent på liv. Det er en skam.

Konklusjon: Oddekalv er ihuga EU-motstander, men Norges Miljøvernforbund har ikke standpunkt.

**Miljøstiftelsen Bellona

Juridisk rådgiver Jon Gauslaa** - Svært positiv utvikling på mange miljøområder i EU, for eksempel direktivet om at forbrukerne skal ha tilgang på miljøinformasjon om alle produkter. Norges problem er at vi sitter maktesløs på gangen når viktige avgjørelser fattes, men likevel får dem i fanget. EU er ikke Dyret i Åpenbaringen, slik mange nei-folk later til å tro. Ikke vanskeligere for miljøorganisasjoner å vinne gehør i EU-byråkratiet enn i det norske, kanskje snarere tvert imot.

Ved norsk medlemskap kan den positive utviklingen innad i EU faktisk bremse fordi vi er en olje- og gassstormakt. Norge har jo sterke økonomiske interesser i å hindre restriksjoner på bruk av fossilt brensel.

Konklusjon: Bellona har ikke tatt standpunkt, men har ifølge Gauslaa et generelt positivt syn på utviklingen i unionen.

**Framtiden i våre hender

Daglig leder Arild Hermstad**

— Vår nye undersøkelse viser at Norge sakker akterut i forhold til EU på områder som beskyttelse av luft- og vannkvalitet. Et annet eksempel er beskyttelsen av ozonlaget der EU har vedtatt strengere regelverk enn Montreal-konvensjonen. På stadig flere områder blir det norske regelverket erstattet av EU-vedtak. De såkalte minimumsdirektivene gir medlemsland muligheter til å vedta strengere regler enn fastsatte minstestandarder.

Setter fortsatt de fire frihetene over hensynet til en bærekraftig utvikling. EU sidestiller fortsatt utvikling med økonomisk vekst, og det er uheldig.

Konklusjon: Framtiden i våre hender sa nei til EU i 1994, og Hermstad sier organisasjonen ikke har endret standpunkt.

**Natur og Ungdom

Leder Ane Hansdatter Kismul**

— Det er bra at EU har streng miljølovgivning på luft- og vannkvalitet, utfasing av ozonnedbrytende stoffer og liknende. Samtidig er det trist at Norge har sakket akterut på disse områdene.

Frihandel står alltid foran miljø, det er selve konseptet i Roma-traktaten. Det er vel og bra med resirkuleringsordninger for colabokser, men det hjelper akk så lite når EU mangler vilje til å løse de strukturelle årsakene til miljøproblemene. Medlemsland kan heller ikke si nei til direktiver om matsminke og tilsetningsstoffer i maten. Ved å stå utenfor EU og droppe EØS-avtalen, kan Norge bli et miljø-foregangsland.

Konklusjon: Natur og Ungdom er aktiv motstander av norsk EU-medlemskap.