Så pøser de på og pøser på, repeterer og repeterer til vi ligger svimeslått igjen på arenaen søndag kveld. Da avsluttes Søndagsrevyen med fem minutter sport, som vi har sett om og om igjen hele dagen. Hvorpå man går rett over til Sportsrevyen, som tygger helgegrauten nok en gang. Selv ikke i den sendingen blir idretter NRK systematisk bidrar til å marginalisere, tilgodesett ut over det rent pliktmessige (og det er ikke mye).

Hva er det som gjør denne prioriteringen så opplagt at man ikke engang behøver diskutere den? Er den naturgitt?

Sporten utøves — og vises - i en helt annen virkelighet enn den hverdagslige. Der er alt like betydningsfullt, like repriseverdig. Skulle værforholdene føre til avlysning, finnes det alltids en gammel reprise å sende, for ørtende gang.

Innenfor denne virkeligheten har man også sin egen - uvanlig lave - nyhetsterskel. Siden Dagsrevyen hver bidige dag skal ha sportsnyheter, selv om det ikke er noe av nasjonal interesse å melde, må man ty til en øm tå eller et potensielt fremtidig problem. Det finnes alltid en ikke-sak.

Bare en katastrofe som tsunamien kan konkurrere - en stakket stund. Utvalget som skal evaluere norske myndigheters håndtering av flodbølgekatastrofen, bør også gå inn på UDs slette medieskjønn: Jan Petersen & co la sine daglige pressekonferanser til kl. 14.

Vet de ikke at 14.05 er fast starttidspunkt for skiskyting! Det gikk som det måtte - rått parti.