-Min skepsis til loven bunner i at den kan hindre de mest motiverte i å leve og bo på bygdene. Odelsloven er en gammeldags måte å ordne overtakelsen av gårder på. Nå har vi behov for å skaffe motiverte ungdommer til bygde-Norge. Da må vi ta en debatt om odelsloven som ikke bare dreier seg om tidspunkter og hvor mange familiemedlemmer den omfatter, men om loven spiller en rolle i det moderne samfunn, sier landbruksministeren.

Odelslovutvalget har frist til 1. oktober med å legge fram sine forslag til endringer.

-Dette er et klart politisk signal, og det er ingen liten sak. Regjeringen er med på å vurdere selve odelsretten. Det betyr at den kan stille seg bak opphevelse. Jeg er glad for at regjeringen er med på utredningen, for det er ikke alle der som deler mitt syn i denne saken, sier Sponheim.

Professor i landbrukspolitikk ved Norges Landbrukshøgskole, Normann Aanesland, mener virkningen av å fjerne odelsloven vil være liten.

-Vi har sammenlignet med Sverige, som ikke har odelsrett, og finner at man der overfører gårder innen familien i like stor grad som her. Folk vil fryktelig gjerne overføre til barna, enten vi har odelslov eller ikke. Dette er et kulturtrekk, sier han.

Norge er nå det eneste landet i Europa der odelsretten er bevart. Odelsretten er grunnlovsfestet. Det betyr at fjerning må vedtas av to forskjellige storting.

(NTB)