Arild Fredriksen er dataingeniør ved Universitetet i Bergen. Han har hjulpet venner med å lage et eget lokalnett i huset.

Med en kraftig bredbåndtilknytning har alle tilgang på alle de ressurser de trenger på internett. Innen familien har de tilgang til et felles musikk— og filmbibliotek.

— Vil du spleise på en høy hastighet, så vil helt typisk en linje på 5000 kilobit nedlasting inn til deg og 2000 ut fra deg, dekke behovet for seks til åtte brukere. Den koster deg gjerne rundt 700 kroner måneden, sier Fredriksen til Bergens Tidende.

140 kroner i månedspris

— Hvor mange maskiner du kan knytte til er egentlig litt avhengig av bruksmønsteret. Sitter mange og laster ned filmer de har kjøpt på nettet samtidig, så må du kanskje øke kapasiteten. Normalt skjer ikke det, og da har alle en god kapasitet når de er inne. Bedre enn om de hadde hvert sitt abonnement til ca. 400 kroner måneden, sier Fredriksen.

Er det fem brukere, er det en kostnadsreduksjon fra fem enkeltabonnementer til 24.000 i året, til 8400 kroner. Det gir en månedspris per deltaker på 140 kroner.

Distribusjonen mellom maskinene gjøres billig og effektivt ved hjelp av trådløse nett.

— Det koster under tusenlappen for en god trådløs ruter, og du får gode trådløse mottakere til datamaskiner for noen få hundrelapper. De fleste nye bærbare har slike innebygd fra fabrikken, sier Arild Fredriksen.

Dele filmer og musikk

Når du har bestemt deg for linjen, så er det ingenting i veien for å koble den direkte til en trådløs ruter - som leverandøren ofte leverer som standard i dag. Da kan du sette opp alle maskinene direkte mot ruteren.

Er det kjelkete å få frem signalene, kan du bruke en såkalt «repeater» som videresender signalene, og eventuelt retningsstyrte antenner. Med en direkte kobling mot ruter, kan de som vil sette opp maskiner innenfor dette nettet, dele ressurser. Det vil si man gir tilgang for andre til å kunne hente for eksempel filmer og musikk på egen maskin.

— Skrivere kan også deles. Svakheten med denne løsningen er at delingen ikke er tilgjengelige når maskinen som har det du vil ha ikke er påslått, forklarer Fredriksen.

Egen server

En løsning er å sette opp en server, det vil si en egen datamaskin som står på hele døgnet, som tar hånd om distribusjon og felles gjøremål.

— Den må ha god lagringskapasitet, programvare for å kunne dele ressurser, og samtidig kjøre en god sikkerhetsløsning for inngående trafikk, understreker Arild Fredriksen.

Prisen er i størrelsesorden 8000 kroner for å få alt på plass. Er det fem stykker som deler, så betyr det rundt 1500 kroner for hver i etableringskostnad. Da kobler du bredbåndsforbindelsen direkte til serveren, og lar denne også fungere som ruter, med en trådløs sender til distribusjon.

Hele nettet kan da administreres enkelt og greit. Da åpner du også opp for videoovervåking.

— Serveren kan settes opp slik at du kan nå den utenfra, og se overvåkningsbilder etc. uansett hvor du er, sier dataingeniøren.

Borettslag

Han synes det er ubegripelig hvorfor ikke borettslag, og andre som har en konsentrert bebyggelse, ikke skaffer seg sine egne små distribusjonsnett for bredbånd.

I stedet kjøper mange beboerne i dag hvert sitt enkeltabonnement til høye priser.

— Problemet er nok at det er få steder å hente informasjon om slike private løsninger. Leverandører av internett er jo mest interessert i flest mulig enkeltabonnenter. Det tjener de på, sier Fredriksen.

HJEMMENETT: Arild Fredriksen har etablert et eget hjemmenett for venner. Med egen server for deling av underholdning og god kapasitet på bredbånd. - Å spleise på en god løsning koster en tredjedel av prisen i forhold til å ha individuelle småabonnementer. FOTO: HELGE SKODVIN