— Den kulturelle aktiviteten i familien har meget stor betydning for skoleungdommenes resultater, sier seniorforsker Beatrice Schindler Rangvid ved Anvendt Kommunalforskning (AKF) i Danmark.

At foreldrenes utdanningsnivå er avgjørende for unges prestasjoner på skolen, er velkjent. Men nylig presenterte Schindler Rangvid og AKF en omfattende analyse som ikke bare viser at det er mulig å bryte mønsteret, den viser også hvilke barn og familier som klarer det.

Allmenndannelse

— Det er fremfor alt unge fra aktive, lavt utdannede familier som mønsterbrytere, sier Schindler Rangvid.

— Barn som har en aktiv familiekultur klarer seg bedre i skolen og gjennomfører i større grad.

Undersøkelsen viser at det er gir markante utslag i barnas skoleprestasjoner og videre skolegang om familien spiser regelmessig sammen, om det er mange bøker og klassisk litteratur i bokhyllene og om det diskuteres og samtales rundt samfunnsforhold og TV-programmer i hjemmet. Kort sagt om det er høy eller lav «kulturell aktivitet» i familien.

— Man kan si at dette viser hvor viktig allmenndannelsen er for prestasjonene i skolen.

Schindler Rangvid får støtte av Niels Ploug, forskningssjef på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd.

— Denne undersøkelsen viser tydelig betydningen av det man kan kalle allmenndannelse: At man kan forholde seg til samfunnet og til problemløsninger. Det er jo det de unge trenes igjennom samtaler ned mor og far og gjennom kulturen i hjemmet, sier Ploug til «Ugebrevet A4», som har offentliggjort AKF-analysen.

Spiser sammen

AKF-analysen viser også hvor stor betydning familiekulturen har for frafallet i videregående skole, både yrkes- og allmennfaglig.

Det klart største frafallet finner vi blant elever fra familier som kombinerer lav utdannede foreldre og lav kulturell aktivitet. Hver femte av disse dropper ut av skolesystemet før de er 19 år. I motsetning til kun hvert tidende barn av barn av ufaglærte foreldre med høy kulturell aktivitet.

Samtidig viser undersøkelsen at selv om det er aktive og mindre aktive familier i alle samfunnslag, følger utdannelsesnivå og familiekultur hverandre til en viss grad. Jo høyere utdanning foreldrene har, desto større andel av familiene har høy kulturell aktivitet.

I alle sosiale lag er det et flertall som spiser sammen med sine barn, men hva praten over middagsbordet handler om, er forskjellig. Seks av ti akademikerfamilier er politikk og samfunnsforhold samtaleemne, blant de ufaglærte gjelder det hver fjerde.

- Selvstendig faktor

Fortsatt er foreldrenes utdannelsesnivå den viktigste faktor for ungdommenes vei gjennom- skole og utdanningssystemet. I den danske undersøkelsen kan man lese at barn av foreldre med lav utdannelse, men med høy kulturell aktivitet, klarer seg nesten like bra som barn av høyt utdannede foreldre med lav kulturell aktivitet.

Akademikerbarna klarer seg stort sett veldig godt på skolen, selv om den kulturelle aktiviteten på hjemmefronten er heller laber. Foreldrenes eksamensbevis er fortsatt avgjørende for de unges muligheter.

— Men det vi har vist er at graden av kulturell aktivitet i hjemmet er en viktig og selvstendig faktor, sier Schindler Rangvid.