INGE SELLEVÅG

— Vardø-radaren skal skaffe data om posisjonen til satellitter i nær jordbane og det dype rom og gi detaljbilder av nære satellitter. Radaren støtter rom-overvåkningen under operasjonsområdet romkontroll, opplyser oberstløytnant Donald Miles i Air Force Space Command til Bergens Tidende. USA må forsvare sine interesser i verdensrommet med våpenmakt, hevder USSPACECOM, felleskommandoen for all amerikansk romaktivitet. Kommandoen la i april i år frem en ambisiøs langtidsplan som skal gjøre USA i stand til å utkjempe en krig i rommet innen år 2020. Planen omtaler Vardø-radaren som et av redskapene i romovervåkingen. Den skal bidra til amerikansk overlegenhet i rommet i neste århundre, heter det i planen. Donald Miles vil ikke bekrefte direkte at Vardø-radaren har en viktig romforsvarfunksjon. - Romovervåking er ikke det samme som romforsvar, sier Miles til BT.

Satellitt-angrep Bakgrunnen for det nye "Stjernekrigprogrammet" er frykt for at økt avhengighet av romsystemer gjør USA mer sårbar. Stadig nye nasjoner utvikler romteknologi. Amerikanske militærplanleggere tror at fiendtlige makter som ikke tør utfordre USA i en konvensjonell krig vil angripe amerikanske satellitter. Romkontroll betyr at USA ikke bare vil sikre egen romaktivitet, men om nødvendig også vil nekte andre bruk av rommet, viser dokumenter som Bergens Tidende har studert. Fiendens adgang til rommet kan blokkeres med bombing av bakkestasjoner og presisjonsangrep mot mål nær jorden med radiofrekvensvåpen og laser.

Detaljsyn Vardø-radaren kan lokalisere romobjekter svært nøyaktig og se små detaljer. Den vil gi høykvalitetsdata om enkelte "objekter av høy interesse", et uttrykk som langtidsplanen ellers bruker nyttelaster for etterretning, rekognosering og antisatellittvåpen. - Radarens detaljsyn er viktig for antisatellittvåpen. De vil prøve å treffe spesielle deler av en satellitt, som antennen eller solpanelene. USA vurderte å skade den franske Spot-satellitten med laser hvis Frankrike leverte bilder til våre fiender i en fremtidig krig, sier tidligere CIA-analytiker og antisatellittekspert Allen Thomson til BT.

Oppdrag fra USA - USAs romkontrollsenter i Cheyenne-fjellet i Colorado vil spørre Vardø om radaren kan se etter bestemte objekter. Når oppdraget er utført, overfører radaren dataene til romkontrollsenteret på samme måte som de andre stasjonene i overvåkingsnettet, sier oberstløytnant Donald Miles til BT. Romkommando-avdelingen 21. Space Wing driver nettet. Det omfatter 31 radarer og teleskoper som står 16 steder i verden. Vardø-radaren er en såkalt dedikert sensor som er spesielt viet romovervåkning. Andre stasjoner, som for eksempel USAs varslingsradar for rakettangrep i Thule på Grønland, har romovervåking som andreprioritet.

Direkte overføring Romovervåkingsnettet gjør 30.000 observasjoner daglig. De enorme datamengdene overføres direkte til Cheyenne-fjellet over satelitt, mikrobølge og telefon og går inn i en katalog som teller 9500 romobjekter. Dataene brukes også av NORAD, den kanadisk-amerikanske forsvarsorganisasjon som deler kommando med USSPACECOM i Cheyenne-fjellet. - Air Force Space Command opplyser ikke nøyaktig hvilken overføringsmåte de enkelte instrumentene bruker, sier Donald Miles. Han vil heller ikke kommentere om også dataene fra Vardø går til USA på direkten. - Dataoverføringen skjer i samsvar med den avtalen om radaren som USA og Norge har inngått, legger Miles til.

Krig i 2007 ...

Et scenario: Året er 2007. Spenningen stiger i Det fjerne østen, og amerikanske satellitter blir angrepet. USAs romstyrker går til aksjon. De manøvrerer sine lasere og speil som dirigerer stråling i posisjon i bane rundt jorden...

Scenarioet er fra et intervju med general Howell M. Estes III, sjefen for USAs militære romkommando (USSPACECOM). Han er også sjef for Air Force Space Command, romkommandoens flyvåpengrein, og for NORAD, den kanadisk-amerikanske forsvarsorganisasjonen. USA hadde i 1997 investert 700 milliarder kroner i rommet og eier nesten halvparten av de 600 satellittene som kretser rundt jorden. Frem til år 2000 vil USA investere nye 2000 milliarder kroner i rommet. Tallet på satellitter kommer i det neste tiåret opp i 1800. - Investeringene skyter i været og må beskyttes. Enhver trussel mot vår bruk av rommet er en trussel mot vår nasjonale sikkerhet, sier general Estes. Han har foreslått at verdensrommet erklæres som forsvarets fjerde ansvarsområde etter luft, sjø og land.

Oljen var drivkraften i gårsdagens industrialder. I informasjonsalderen er drivkraften verdensrommet, sa romkommandosjefen i en tale. Han innrømte at romkontroll er et følsomt spørsmål, men la til at debatten om våpen i rommet ligner skepsisen som mange hadde til å bruke våpen til sjøs. - La meg gjøre det klart at jeg ikke fremmer romvåpen og ikke prøver å provosere frem krig i rommet. Men min jobb er å gi presidenten og den nasjonale kommandomyndighet valgmuligheter hvis noe skulle skje. Derfor planlegger vi en god del med tanke på denne muligheten, sier Estes.

`Blir underlagt norsk kontroll"

Gradert informasjon: - Alt samarbeid om utveksling av data blir underlagt norsk kontroll. Detaljer om teknisk tilknytning til det amerikanske romovervåkningsnettet og dataoverføringen er gradert informasjon, sier Tom Rykken til BT. Han er prosjektleder for Vardø-radaren, som i Norge får navnet Globus II.

— Norsk personell gjennomgår, koordinerer og godkjenner alle forespørsler om oppdrag. Norsk personell kontrollerer og gjennomfører også de godkjente oppdragene og etterbehandler resultatene. De blir analysert ved stasjonen i Vardø og etterretningstjenestens hovedkvarter i Oslo. Også eventuelle dataoverføringer er gjenstand for kontroll, hevder Rykken. - Jeg er kjent med den bakenforliggende tankegangen om romkontroll og siutasjonen i rommet i neste århundre. Men vi forholder oss til den rollen radaren har i dag som skissert i radaravtalen. Hva USSPACECOM planlegger for morgendagen vil jeg ikke kommentere, sier Tom Rykken til BT.

— Radaren skal som før opplyst styrke etterretningstjenestens evne til å overvåke vårt interesseområde. En viktig oppgave blir derfor å kartlegge og overvåke gjenstander i rommet, både aktive satellitter og romskrot. I tillegg kan Globus II bli gjort tilgjengelig for nasjonal forskning og utvikling. - Slik vi ser det i Norge har vi en spesiell avtale som begrenser bruken av radaren til disse formålene - og det er vi som kontrollerer at radaren blir brukt som forutsatt. Om USA ønsker å gi den andre oppgaver må avtalen reforhandles eller kan sies opp, hevder Globus II-sjefen.

Han legger til at USSPACECOMs romplaner er planer, ikke prosjekter. - Militære ledere har ofte vyer som ikke nødvendigvis blir politisk godkjent, sier Tom Rykken til BT.

fakta/vardø-radaren

n Den nye Vardø-radaren står i dag ved Vandenberg flybase i California og heter Have Stare. Den tekniske betegnelsen er AN/FPS-129 og radaren skal i 1999 flyttes til Vardø. Der blir den tatt i bruk under det nye navnet Globus II.

n Utplasseringen er et samarbeid mellom det norske forsvarets etterretningstjeneste og Air Force Space Command, den amerikanske militære romkommandoens flyvåpengrein. Have Stare-radaren har deltatt i rakettforsvarstester ved Vandenberg-basen og omtales i planer for det amerikanske rakettforsvaret.

n Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll tilbakeviste i Stortingets spørretime 6. mai at Vardø-radaren har noe med det amerikanske rakettforsvaret å gjøre. Han gjentok at radaren skal overvåke romobjekter og sa at den vil gi et vesentlig bidrag til å ivareta felles allierte interesser.

kilder

1)Rocky Mountain News 13.5 1997. 2) "Protecting America"s Investment in Space", artikkel 7.5. 1998. 3) Army News Service 15.12. 1997. 4) Space Business News 3.9. 1997. GLOBUS II-radaren tegnet inn i landskapet ved Forsvarets stasjon i Vardø.

ILLUSTRASJON: FORSVARETS OVERKOMMANDO.