Russiske agenter skal være tilbake med minst samme intensitet som før Sovjetunionens oppløsning, skriver Aftenposten.

En rekke land har trappet opp spionaktiviteten i Norge de siste årene, bekrefter Jørn Holme, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

— Flere lands etterretningstjeneste var svært aktive under den kalde krigen. Så var det rolig på 90-tallet, før aktiviteten økte igjen. Vi er tilbake til nivået fra under den kalde krigen. Den store forskjellen er at langt flere land er aktive i Norge enn den gang, sier Holme.

— Jeg kommenterer ikke enkeltland. Men det er flere land som er aktive i Norge enn hva folk umiddelbart ville ha tenkt seg, bemerker han.

Flere kilder antyder at russernes aktivitet i Norge er «all time high». Mange på den russiske ambassaden i Oslo skal være etterretningsfolk, og de jobber intenst for å utvide sitt norske kontaktnett.

Overfor Aftenposten fremheves nordområdene som en viktig årsak til interessen. Norge har en strategisk posisjon i de omstridte nordområdene, det er uavklarte spørsmål om delelinjen mellom våre to land, og Russland satser kraftig i kampen om ressursene helt opp til Nordpolen.

Advarte mot russerne

Nylig advarte PST i et foredrag mot økende russisk spionasje.

— Vi støtter oss på vurderingene fra PST. De nevner Nordområdene og norsk oljeteknologi, og her er det russerne som har interesser, sier Kim Ellertsen som deltok på seminaret.

Ellertsen er leder for Næringslivets sikkerhetsråd, og han er kjent med at flere land bedriver informasjonstyveri i Norge. Dessuten jakter vestlige selskaper på informasjon i konkurrerende norske selskaper.

— For norske bedrifter er imidlertid tidligere østblokkland en større risiko enn vestlige land. Vesten har fortsatt et teknologisk forsprang, og de ønsker derfor å få tak i vår teknologi, hevder Ellertsen.

Ikke militær trussel

NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski fremholder at Russland ikke ser på Norge som en militær trussel.

— Sett fra Moskva er Norge interessant på grunn av NATO-medlemskapet, og Kreml ser på Norge som en amerikansk utpost. I tillegg er Norge en betydelig olje- og gasseksportør. På gassiden konkurrerer de to landene om de samme markedene i Europa. I tillegg har Russland oppdaget at de trenger offshorekompetanse, forteller Godzimirski.

Moderne teknologi benyttes i jakten på sensitiv informasjon, men PST-sjefen påpeker at det fortsatt er høyaktuelt med klassisk spionasje der utenlandske agenter knytter personlige kontakter med nordmenn, påvirker dem og søker å verve dem som spioner.

— En av våre oppgaver er å stoppe gode nordmenn før de trekkes inn i disse agentenes nettverk. Når vi oppdager vervingsforsøk, tar våre folk gjerne kontakt med dem som utsettes for dette. Slik unngås det at de vikles inn i noe de senere ikke kommer ut av, forutsatt at vi avslører slik kontakt. Verving kan skje uten at man forstår det selv, poengterer Holme.

Nordområdene

— Hvilket fokus har de statlige agentene?

— De søker beslutningstakere i statsapparatet og andre personer med viktig kunnskap. De vil vite mest mulig om våre naturressurser, militære forhold og de omstridte nord områdene.

— Du snakker med andre ord om russiske agenter?

— Jeg nevner fortsatt ikke nasjonenes navn, repliserer Holme.

Han bekrefter at utenlandsk etterretningstjeneste også driver industrispionasje.

FRA MANGE KANTER: - Det er flere land som er aktive i Norge enn hva folk umiddelbart ville ha tenkt seg, sier PST-sjefen, Jørn Holme.