Det er prisverdig at ulike politiske partier på forskjellige nivå setter søkelyset på skoleutvikling, og at en ønsker å få til et godt samarbeid med skolens egne folk, foreldre, politikere og byråkrater for ytterligere å heve standarden i skolen vår.

Imidlertid må det vel sies å være noe underlig når en fra sentralt politisk hold får servert ønske om å få på plass en ny lærertype i skolen, nemlig en spesiallærer i folkeskikk.

Det kan ikke ha gått Høyre helt forbi at skolen i alle år har hatt såkalt folkeskikk og normal atferd som målsetting for alle elevene.

Det må være et underlig skolebilde Høyre har, som kan ha tro på at en lærer i folkeskikk skal bli et sesam-sesam i forhold til de økende tendensene til tilpassings— og atferdsproblemer som vi ser i barne- og ungdomskullene våre.

Men Høyre har nå alle muligheter til å bidra til å styrke skolens formelle kompetanse i arbeidet med å hjelpe barn og unge som har problemer med tilpassing og atferdskontroll fordi de sliter med sine sosiale relasjoner i de ulike oppvekstmiljøene de deltar i.

Et sted å begynne kan være å la sosiallærer- og rådgiverfunksjonene bli faste, normerte stillinger i skoleverket.

Det kan ikke være ukjent for Høyre at lærerorganisasjonene i minst 15-20 år har kjempet for at denne type arbeid bør være knyttet til faste stillinger som kan besettes av fagfolk med den rette kompetansen for denne typen pedagogisk arbeid.

Fram til i dag har disse funksjonenes prosentstørrelse variert med elevgrunnlaget. I slike fra år-til-år-usikre tilsettingsforhold har det vært vanskelig å skaffe og beholde kvalifisert personale.

Finansieringen av disse funksjonene er fortsatt å ta timer fra det hardt pressede rammetimetallet, hvor det virkelig er konkurranse om uttak av timer til ulike presserende formål.

Et godt steg framover for den gode skolen Høyre vil ha: Normer stillingene som sosiallærer og rådgiver på grunnskolens barne- og ungdomstrinn og i den videregående skolen.

Det er prisverdig at Høyre ønsker å medvirke til at norsk skole skal bli enda bedre, og at alle involverte parter skal bidra i positivt samarbeid om de nødvendige utviklingsoppgavene.

I revisjonen av skolelovene fram til dagens opplæringslov var Høyre, i likhet med de andre politiske partiene, med på å opprettholde den lovmessige tradisjonen ved å la foreldrene ha hovedansvaret for barnas opplæring.

I et utviklingsperspektiv hvor barnet står i sentrum vil det også være naturlig å sette søkelyset på foreldrene og deres muligheter for å lykkes med å lose sine etterkommere fram gjennom det kompliserte, og til tider ugjestmilde samfunnet barna skal bli vellykkede borgere i.

Høyre har gjort klinkende klart for alle hvordan partiet ser på skolen, og hvilken vei partiet mener skolen bør gå.

Men har partiet redegjort like tindrende klart angående foreldrenes rolle, ansvar og utviklingsmuligheter for å bli gode forbilder i et samfunn hvor de myke, sosiale verdiene ofte må vike for økonomi og teknologi?

Dette er kanskje politisk vanskeligere enn å forholde seg til fiffige reformer i skoleverket hver gang «kjeletrykket» blir for stort i skolen?

Av Victor Carlsen jr.