— Jeg er glad og lettet for at dette nå blir etterforsket, sier Klomsæt, som selv har anmeldt politiet.

Etter at Oslo tingrett i en enstemmig dom frifant Klomsæt for tiltalen om at han skulle ha lekket bilder av Anders Behring Breivik til massemediene, sørget Spesialenheten for politisaker for å innhente og lese dommen, som inneholder sjeldent skarp kritikk av politiets etterforskning, skriver Aftenposten.

— Vi vil i første omgang innhente dommen og gjennomgå den, sa Jan-Egil Presthus, sjef for Spesialenheten, på spørsmål om den skarpe kritikken ville føre til noen reaksjon.

Den 6. februar anmeldte Sigurd Klomsæt Asker og Bærum politidistrikt til Spesialenheten for mangelfull etterforskning og bruk av ulovlige teledata – telefontrafikk mellom advokat Klomsæt og hans klienter – en fortrolig kontakt som er underlagt streng beskyttelse.Klomsæt fikk i går beskjed fra Spesialenheten om at det vil bli iverksatt etterforskning, og at han vil bli avhørt.

Etterforskning

— Det er iverksatt etterforskning på bakgrunn av opplysninger i saken, bekrefter Jan-Egil Presthus, sjef for Spesialenheten for politisaker overfor Aftenposten.

Han ønsker ikke å gi noen nærmere opplysninger om temaer i etterforskningen. Politiet har tidligere innledet etterforskning av opplysninger om at politifolk selv skal ha lekket hemmelige dokumenter i 22. juli-saken til mediene. Blant annet skal journalister ha gitt informasjon om at de fikk tillbud om å kjøpe dokumenter for 30.000 kroner.

— At Spesialenheten nå tar fatt i de forhold som er avdekket, er naturlig og understreker hvordan saken bevismessig er snudd på hodet. Vi ser frem til å få vurdert det totale fravær av reell etterforskning ved Asker og Bærum politidistrikt og den betydning det har hatt for sakens opplysninger, sier advokat Arvid Sjødin, Klomsæts forsvarer.

Under saken har både Klomsæt og hans forsvarer en rekke ganger påpekt andre, alternative lekkasjekilder, og muligheten for at politiet selv har lekket bildene av Anders Behring Breivik. Enten ved at utro tjenere i politiet har gjort det bevisst, eller ved at datamaskinen til en hovedetterforsker i 22.-juli-saken ble «tappet» av uvedkommende.I en rettssal i Oslo tinghus oppdaget Klomsæt og de dataeksperter han hadde engasjert, ved en tilfeldighet at etterforskerens datamaskin både koblet seg til trådløst nettverk og var utstyrt med fildelingsprogrammet Dropbox, noe som kunne gi uvedkommende muligheter til å tappe maskinen for sensitivt materiale.

Vil granske politi-PC

Klomsæt og hans forsvarer fikk medhold både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett i å få utlevert en kopi av harddisken på denne datamaskinen, mens Høyesterett sendte saken tilbake til tingretten fordi enkelte spørsmål rundt taushetsplikt ikke var drøftet grundig nok. -Vi ser frem til at Spesialenheten sørger for en profesjonell og uhildet gjennomgang av ansvarlig politioverbetjents speilende PC.

Dette er sentralt for å avdekke, og ikke minst fjerne usikkerhet om, hvilke mulige lekkasjekilder som finnes, sier Sjødin. Han er også sterkt kritisk til andre sider av politiets etterforskning, ikke minst hvordan avhørene av ansatte på Klomsæts kontor ble gjennomført. — Avhørene ble gjennomført på en måte som burde være pensum på Politihøgskolen om hvordan avhør ikke skal gjennomføres, sier Sjødin, og viser til at etterforskerne innledet avhørene med å fortelle at politiet visste 100 prosent hva som hadde skjedd, og at Klomsæt var ansvarlig for lekkasjen.

Både Klomsæt og Sjødin gjorde politiet oppmerksom på en henvendelse de fikk, fra en person som har forklart at han så bildene av Anders Behring Breivik på et russisk nettsted lenge før de ble publisert av norske medier 3. februar i fjor. Politiet fulgte ikke opp denne informasjonen, noe som også blir kritisert av tingretten.

Sterk kritikk av etterforskningen

Oslo tingrett er tydelig i sin vurdering av etterforskningen.

- Alt i alt synes politiet å ha trodd så intenst på at de hadde rett i sin egen oppfatning av fakta, at det i denne saken kan virke som om oppfatningen mer er basert på det som tidvis må kunne betegnes som «troens skråsikkerhet» og ikke som et resultat av objektiv innhenting av og aktiv søking etter bevismidler uaktet om disse var i disfavør eller favør av mistenkte Klomsæt. Billedlig talt kan det synes som om denne sterke tro kan ha kastet skygger over og svekket viljen til en mer faktabasert, nøktern, uavhengig og rask innhenting av beviser i saken. Dette er uheldig og heller ikke i samsvar med lovens intensjon, bemerker tingretten i sin frifinnende dom av Klomsæt.

— Jeg fikk under straffesaken i tingretten kunnskap om at Klomsæt ville levere anmeldelse. Men hva den går ut på eller om det er innledet etterforskning, er jeg ikke informert om. Derfor kan jeg heller ikke gi noen kommentar, sier politiadvokat Knut Skavang ved Asker og Bærum politidistrikt. Han har vært ansvarlig for etterforskningen og også var aktor da straffesaken ble behandlet i Oslo tingrett. Han stiller seg også undrende til den sterke kritikken. - Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen Oslo tingrett gir av etterforskningen, sier han.