Tirsdag faller dommen mot Bhatti og de to andre i Oslo tingrett. Da har tingrettsdommer Kim Heger brukt nesten fem uker på å skrive dommen i den historiske saken.

– Det er spenning knyttet til dommen i det juridiske miljøet, sier advokat og leder av straffelovutvalget i Advokatforeningen, Harald Stabell, til NTB.

– Vanskelig

Aktor Kristian Nicolaisen ba dommeren dømme 30-åringen til forvaring i inntil ti år, med en minstetid på seks år, da han la ned påstand den 29. april. For de to medtiltalte mente statsadvokaten en reaksjon på to års fengsel var riktig. Ifølge aktor er deres rolle helt underordnet i forhold til den hovedtiltaltes posisjon.

Bhattis forsvarer, John Christian Elden, mente derimot at det ikke var bevis for å komme fram til en fellende dom for terror eller planlegging av terror og la ned påstand om frifinnelse.

– Hvordan skal man skal straffe planlegging av en handling som ikke er utført. Dommeren har en vanskelig oppgave med å vurdere bevisene i saken. Han har ikke noe åsted, noen vitner eller tekniske funn, sier Stabell.

Fått kritikk

Spesielt i saken er også at påtalemyndigheten la fram timevis med direkte opptak av romavlytting og telefonopptak som Politiets sikkerhetstjeneste sikret. Likevel har det omfattende avlyttingsmaterialet blitt kritisert som for svakt til å peke ut Bhatti og hans medtiltalte som skyldige etter de nye bestemmelsene i straffeloven.

Paragrafene om terror kom inn i det norske lovverket etter angrepene på World Trade Center i New York i 2001. Bhatti, som skal ha uttrykt dyp frustrasjon over palestinernes situasjon og at Israel gikk til angrep på Libanon sommeren 2006, skal ha planlagt å begå terrorhandlinger mot den amerikanske og den israelske ambassaden i Oslo. Ifølge politiet skal han også ha stått bak da det ble skutt mot synagogen i Oslo sentrum i september samme år.

Under rettssaken beskrev forsvarerne mer enn én gang tiltalen mot 30-åringen som et angrep på ytringsfriheten. Bhatti burde, som alle andre, ha rett til å gi uttrykk for sine meninger uten å bli tiltalt for terrorvirksomhet.

Kan fungere

– Selv om alle som skulle bli tiltalt etter denne paragrafen blir bli frifunnet, så forebygger en slik regel kriminalitet. Man forebygger terror i stedet for å vente til den er begått. Da griper man jo inn i terrorens kjerne – formålet er å komme oss i forkjøpet, sier Stabell.

Problemet med saken og utfordringen med loven er imidlertid hvordan domstolen skal vurdere bevisene som blir lagt fram når de tiltalte er beskyldt for å ha planlagt noe de ikke har gjennomført. Også eventuell straffeutmåling er svært interessant i juristkretser.

Helt siden før rettssaken startet har både de tiltaltes advokater og statsadvokaten varslet at terrorsaken er så prinsipiell at uansett hva dommer Heger kommer fram til, vil saken trolig ikke se sin endelige avslutning før i Høyesterett.

KAN SKAPE HISTORIE: Tirsdag faller dommen mot Arfan Bhatti. Han kan bli den første som dømmes etter de nye terrorbestemmelsene i straffeloven.
SCANPIX