På det meste var nær 8000 lærere i streik i høst. De 22 kommunene og 18 fylkeskommunene som ble tatt ut i streik, sparte anslagsvis 240 millioner kroner på å slippe å utbetale lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonsinnskudd i de 59 arbeidsdagene streiken varte, viser beregninger Utdanningsforbundet har gjort.

På toppen sparte arbeidsgiverne rundt 420 millioner fordi utbetalingen av lærernes lønnstillegg, som ble forhandlet fram i vår, ble skjøvet på i fire måneder på grunn av streiken.

Bergen kommune sparte 16, 7 millioner kroner, Askøy sparte 3,7 millioner kroner og Hordaland fylkeskommune sparte 18 millioner kroner, ifølge Utdanningsforbundet.

Ekstraundervisning

Under streiken krevde både lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen at streikepengene måtte komme elevene til gode. Også KS, kommunenes interesseorganisasjon, mente det ville vært klokt.

Det skjer imidlertid i liten grad eller ikke i det hele tatt, viser en kartlegging NTB har gjort.

Bare to av femten kommuner og fylkeskommuner NTB har vært i kontakt med vil bruke alle pengene på elevene og skolene.

Flere kommuner oppgir at de ikke legger opp til å tilbakeføre noe av de sparte streikepengene til skolene og elvene, mens rundt halvparten oppgir at de bare vil bruke deler av beløpet på ekstraundervisning til elever som ble rammet av streiken.

— Feilslått

Stavanger kommune var blant kommunene som streiket lengst og hadde flest lærere ute i streik, og følgelig «sparte» mest.

Kommunen legger imidlertid ikke opp til å gi penger tilbake til skolene som ble rammet.

Formannskapet i Stavanger vedtok for en drøy uke siden at de rundt 13 millionene som ble spart, skal brukes til «å dekke opp underbudsjettering av lønnsreserven etter årets lønnsoppgjør og for å dekke økte pensjonskostnader», opplyser kommunen i en epost. Saken er ennå ikke behandlet i bystyret.

Fylkesleder for Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, er både skuffet og overrasket.

— Det er en veldig feilslått prioritering. Dette er til sjuende og sist elevenes penger, det er de som har mistet sitt tilbud, sier hun.

- En test

Elevorganisasjonen er svært skuffet over kommunens prioriteringer.

— Dette er penger som i sin helhet kunne gitt et nødvendig løft til for eksempel pedagogisk utviklingsarbeid på hver enkelt skole eller oppussing av skolebygg, sier Benjamin Skiaker Myrstad, leder i Elevorganisasjonen.

— Jeg ser dette som en test på om kommunene faktisk har vilje til å ta det ansvaret de er gitt for å forvalte den offentlige fellesskolen. Hvis de ikke engang vil bruke pengene som allerede er avsatt til skolen nå, er det enda større grunn til å lure på om de vil ta sin del av ansvaret for regjeringens lærerløft, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied.

- Hadde vært lurt

Også KS, kommunenes interesseorganisasjon, skulle gjerne ha sett at kommunene hadde valgt å prioritere pengene til skoleformål.

— KS kan ikke kommentere hva den enkelte kommune velger å gjøre, men hensyntatt den spesielle situasjonen som har vært, og fordi beløpene som er blitt spart er såpass kjent, så hadde det vært lurt av kommunene å disponere beløpet til skoleformål, sier Helge Eide, interessepolitisk direktør i KS.