I retten hevdet kvinnens sjef at det var lettere for en inder som ikke kan norsk å lese korrektur, noe retten ikke trodde på, skriver Dagens Næringsliv.

NLB er en statlig virksomhet som er underlagt Kulturdepartementet, og kvinnen har siden 1980-tallet blant annet jobbet med overføring av skjønnlitteratur og pensumlitteratur til punktskrift. Hun oversatte stort sett fra norske bøker, men også engelske.

— Lyver

I mai 2010 fikk kvinnen brev fra arbeidsgiveren med varsel om at det ikke lenger var bruk for henne. Samtidig inngikk NLB avtaler med fire selskaper i India om automatisert utføring av de samme oppgavene som kvinnen hadde.

Kvinnens forsvarer, advokat Bjørn Ketil Myrset, sier inderne gjør akkurat samme jobb som hun gjorde tidligere, og at NLB lyver når de sier at arbeidet er automatisert.

— Den teknologien finnes ikke. Jeg har selv snakket med inderne. De har sagt at arbeidet ikke er automatisert, sier Myrset.

NLBs produksjonsleder Arne Kyrkjebø hevdet i retten at inderne bruker mindre tid på å lese korrektur.

I dommen som falt for en drøy uke siden, heter det blant annet at «Kyrkjebø kunne ikke forklare hvordan indere kan bruke mindre tid på å lese korrektur, når de ikke skjønner språket og må lese og kontrollere ord for ord. Kyrkjebø svarte at det faktisk var lettere for en som ikke kan lese eller skrive norsk, å lese korrektur. Dette finner retten vanskelig å forstå ...».

Vil filme inderne

Retten var ikke enig i at arbeidet kvinnen utførte tidligere, var falt bort og fant oppsigelsen ugyldig. Staten, ved Kulturdepartementet, ble dømt til å betale kvinnen fire millioner kroner i erstatning. I tillegg kommer en halv million kroner i sakskostnader.

Kulturdepartementet sier de ikke kjenner seg igjen i Myrsets påstander, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. Den neste måneden skal brukes på å vurdere en anke. Skjer det, sier Myrset at han vil reise til India for å filme de indiske arbeiderne.