Fire milliarder kroner. Så mye har staten spart ved å planlegge bedre det siste tiåret.

Det skriver forskerne ved Concept-programmet på NTNU i en artikkel de presenterte denne uken. De har gjennomgått kostnadene til 40 statlige prosjekter med budsjetter på mer enn 500 millioner kroner.

— Det vi ser er at det er en voldsom forbedring når det gjelder det å overholde kostnadene i prosjektene. Av de 40 prosjektene vi har sett på, ligger 80 prosent under eller på kostnadsrammen. Kun 20 prosent har overskridelser. Dette er helt sensasjonelt internasjonalt, sier professor Knut Samset.

Prosjektene de har sett på er en del av rundt 200 statlige prosjekter som har vært gjenstand for en ekstern kvalitetssikring (KS-ordningen). Dette var en ordning som ble opprettet i år 2000, og som skulle føre til bedre kostnadskontroll på dyre, statlige prosjekter.

Les også:

Ny ordning

At det er store penger å spare ved bedre planlegging er langt fra en nyhet. Staten har imidlertid stadig mye å gå på når det gjelder dette området. BT sin gjennomgang av statsbudsjettet i forbindelse med artikkelserien «i verdens rikeste land» viser dette til fulle. Blant eksemplene som nevnes er:

  • Anbudsperioden for kontrakter på regionale flyruter ble forlenget fra tre til fem år, noe som reduserte årlig kostnad på flykontrakten fra 430 millioner til 380 millioner.
  • Ved at legen angir nøyaktig antall teststrimler til blodsukkermålinger på resepten sammen med pasienten, anslås det at man kan spare seks millioner kroner årlig.
  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har anslått at det offentlige kan spare 20-30 milliarder ved å effektivisere innkjøp av varer og tjenester for nær 400 milliarder kroner. Fornyings— og administrasjonsdepartementet (FAD) utreder i disse dager «organisatoriske tiltak for økt samordning av anskaffelser». På spørsmål fra BT sier departementet at arbeidsgruppen som ser på dette nå er i sluttfasen av utredningsarbeidet.

Får konsekvenser

«Foreløpige vurderinger viser at det er et stort potensial for å oppnå prisbesparelser og effektivisere offentlige anskaffelser gjennom bedre samordning på tvers av statlige virksomheter. Blant annet viser erfaringer fra nordisk samordning av offentlige innkjøp betydelige gevinster», opplyser FAD.

I en rapport, laget for Akademikerne av Menon Business Economics, advares det mot konsekvensene hvis det ikke gjennomføres tiltak:

«Fordi innkjøpene stadig vokser, vokser også potensialet for besparelser. Om ikke profesjonalisering prioriteres langt sterkere, står vi som samfunn i fare for å kaste bort nær 100 milliarder kroner i den neste fireårsperioden.»

Mens det i Norge ikke er laget rammeavtaler for standardvarer som datamaskiner, har våre naboland - Sverge, Finland og Danmark - slike avtaler på plass. Det reduserer innkjøpskostnadene med 10 til 40 prosent, ifølge Menon.

I rapporten viser det til at innkjøp av en VW Passat til politiet koster 393.000 kroner mer i Norge enn i Sverige. En del av årsaken er at norsk politi skal ha stilt 150 krav til bilenes utrustning.

Norge har også høye administrasjonskostnader ved offentlige anbud. Bare Island bruker mer.

Mer tid, mindre penger

I Trondheim har forskerne oppdaget hvor store fordeler bedre planlegging gir. Forsker Samset ser at det har vært delte meninger om innføringen av ordningen med ekstern kvalitetssikringene.

— Det er en ny ordning departementene har vært nødt til å forholde seg til. De må utarbeide sine planleggingsdokumenter på en litt annen måte enn tidligere, som så skal kvalitetssikres av eksterne rådgivere som avgjør om det kvaliteten er god nok før de sendes til regjeringen og Stortinget.

Han mener ordningen har ført til en bedre praksis.

— I den første perioden etter at man innførte dette var det nok delte meninger rundt det, blant annet at det fører til mer arbeid. Men generelt er nok ordningen godt mottatt nå.

- Tar det ikke lengre tid å få gjennomføre prosjektene?

— Det tar mer tid, og koster penger. Men i den porteføljen av prosjekter vi har undersøkt har dette ført til en innsparing på fire milliarder kroner. De eksterne kvalitetssikringene koster bare en brøkdel av dette, så det har antagelig vært en meget lønnsom ordning.

GRAFIKK: BT