Regjeringen ble i går enig med partene i arbeidslivet om flere tiltak for å få ned sykefraværet. Effekten av tiltakene er anslått til en nedgang i sykefraværet på 1 prosent. Det tilsvarer en innsparing på 310 millioner kroner — på årsbasis.

For å få til dette bruker regjeringen 932 millioner kroner. Mesteparten (631 millioner kroner) vil bli brukt på kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester - for å få sykmeldte tilbake i jobb.

Forsvarer avtalen

— Er det klokskap å bruke en milliard kroner på tiltak når effekten er et redusert sykefravær som gir en innsparing på 300 millioner kroner?

— Ja, det er klokskap når vi får til en tettere oppfølging i sykmeldingsperioden, når flere vil ble behandlet på sykehus, når IA-avtalen fortsetter, og vi også får til en innsparing, sier statsminister Jens Stoltenberg. Samtidig erkjenner han at andre løsninger hadde vært å foretrekke - hvis hensikten bare var å spare penger.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim sier det viktigste med den nye, reviderte avtalen ikke er innsparingen, men at IA-avtalen opprettholdes og at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen fortsetter.

Det er både NHO og LO fornøyd med, etter at regjeringen tidligere i høst besluttet å endre IA-avtalen - uten at partene fikk forhandle.

Får hjelp av nye anslag

Ifølge de tallene Jens Stoltenberg i går opererte med, vil ikke sykefraværet bli redusert, men det vil øke mindre enn det som tidligere er anslått. Ved siden av at tiltakene reduserer veksten med 1 prosent, viser nye anslag at sykefraværet ikke øker like sterkt som tidligere antatt. Det reduserer veksten med ytterligere 1,5 prosent. Sykefraværet øker med andre ord ikke like sterkt som regjeringen regnet med da de presenterte statsbudsjettet for en måned siden.

Regjeringen har så langt regnet med en samlet vekst i sykefraværet i 2006 og 2007 på 9 prosent. De nye tallene reduserer veksten til 6,5 prosent.

Samlet reduksjon i sykefraværet på 2,5 prosent gir en årlig innsparing på 775 millioner kroner.

Nytt, strengt regime

Regjeringens opprinnelige forslag ville gitt en samlet innsparing over statsbudsjettet på 2,5 milliarder kroner - et beløp arbeidsgiverne i hovedsak hadde måttet betale. Arbeidsgiverne skulle betale en større andel av kostnadene for de langtidssykmeldte. Også dette var beregnet å gi en redusert vekst i syketrygden på 1 prosent. Men det slipper de nå.

De viktigste endringene i den reviderte avtalen om et inkluderende arbeidsliv er, ved siden av kjøp av helsetjenester, at det blir etablert et nytt, strengt regime for oppfølging av sykmeldte.

Arbeidsgiver skal, i samarbeid med den sykmeldte, utarbeide en oppfølgingsplan innen seks uker.

Etter 12 ukers sykmelding skal alle berørte parter innkalles til et dialogmøte. Det blir påbudt ved lov. Der skal arbeidstaker og arbeidsgiver møte. Hvis bedriften har bedriftshelsetjeneste skal denne være med på møtet. Arbeidstakerne kan be om at tillitsvalgte eller verneombud er med på møtet. Lege eller den som har sykmeldt arbeidstakeren kan bli kalt inn til møtet, hvis det er enighet om det.

Hensikten er at alle involverte parter i en sykmelding skal ansvarliggjøres. Etter ytterligere seks måneder skal et nytt dialogmøte finne sted.

Unio-leder Anders Folkestad sier «dette ikke rokker ved retten til å være sykmeldt».

fakta

  • Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skulle redusere sykefraværet. I stedet øker det.
  • Regjeringen foreslo i høst å la arbeidsgiverne ta en større del av byrden. Det førte til ramaskrik, og nedsettelse av et utvalg ledet av statsministeren.
  • Utvalget la i går frem resultatet. Arbeidsgiverne slipper å ta regningen og IA-avtalen videreføres.
KLOKSKAP: Statsminister Jens Stoltenberg forsvarer løsningen for den nye IA-avtalen, selv om den direkte effekten av tiltakene er beskjeden. Her sammen med LO-leder Gerd-Liv Valla.FOTO: MORTEN HOLM, SCANPIX
Holm, Morten