— Det er en av viktigste årsakene til at så mange kvinner jobber deltid, tror økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud. Han mener at det norske skattesystemet legger til rette for at man «ansetter» seg selv som hjemmearbeider, i stedet for å kjøpe tjenester fra for eksempel et vaskebyrå. Når skatten trekkes fra, er forskjellen mellom den prosentvise inntektskuttet og de reelle kostnadene mindre enn man kanskje skulle tro (se tabell).

Få menn jobber mindre

— Når nær halvparten av norske kvinner jobber deltid, er det et uttrykk for at de er økonomisk rasjonelle. Lønnsomheten med å gjøre husarbeidet selv, er uslåelig, sier økonomiprofessoren ved Universitetet i Bergen.

Pr. første kvartal i år jobbet 44 prosent av kvinnene deltid, mot bare 13 prosent av mennene, viser arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Andelene har vært relativt stabile de siste årene.

— Vi har en velferdsstat og et skattesystem som ikke ser ut til å oppmuntre begge foreldre til å jobbe fulltid og gjøre karriere. Til gjengjeld legges det til rette for å kombinere arbeidsliv og familie. For samfunnet kan jo det siste være vel så bra som det første, men positivt for likestillingen kan det neppe sies å være. Vi vet jo hvem av foreldrene som jobber deltid, sier Kjell Erik Lommerud. Som oppsummerer insentivene i velferdssamfunnet slik:

— Det lønner seg å jobbe, men ikke så mye. Norske kvinner er blant de fremste i verden på yrkesdeltakelse, og de sørger i alle fall for å jobbe før de går ut i fødselspermisjon. Når barna kommer, og det blir mer å gjøre i hjemmet, er det relativt billigere å gå ned i stilling enn å kjøpe tjenester. Som man roper i skogen får man svar, sier Lommerud.

Krevende foreldrerolle

Økonomiekspert og daglig leder av Kvinnesiden, Siw Ødegaard, tror at de fleste jobber deltid for å få mer tid til barna.

— Hvis man arbeider åtte timer om dagen, og må kjøre til og fra jobb, blir det ikke mye tid igjen. Foreldrerollen er mye mer krevende i dag enn før. Man skal følge opp barna med lekser og aktiviteter. Jeg vet om flere som jobbet fulltid da de hadde barn i barnehage, men som trappet ned i stilling etter at de fikk skolebarn, sier Ødegaard, og påpeker at deltid er vanlig og dermed sosialt akseptert.

— I enkelte miljø er det til og med et statussymbol. Man viser at man har råd til å la være å jobbe fulltid, sier hun.

Tenk gjennom deltidsfellene

Hun mener at alle må innrette privatlivet etter det som passer en selv og familien best. Den som går ned i stilling, skal imidlertid være klar over at det kan ha langsiktige økonomiske konsekvenser:

— Hele det sosiale sikkerhetsnettet - som sykepenger, ledighetstrygd og pensjon - er tuftet på egen inntekt. Kvinner lever lengst, og blir mest uføre, og vi vet at risikoen for samlivsbrudd er over 50 prosent. Deltidsjobbingen gjør at kvinner blir akterutseilt i arbeidslivet, og bidrar til å øke lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, sier Ødegaard.

Hun oppfordrer alle deltidsarbeidende kvinner til å tenke nøye gjennom «fellene» man kan havne i.

— Ekstra pensjons- og uføreforsikring, for den som går ned i stilling, er noe av det som bør vurderes, sier hun.

Bjørn Erik Larsen