Forskere som deltok på konferansen «Vannlandet i 2050» i Bergen i går, varsler mange og potensielt dramatiske effekter av et varmere klima.

Som om ikke folk på Vestlandet er velsignet med regnskyll nok fra før, spår forskerne at den årlige nedbørsmengden vil øke med opptil 1100 millimeter i enkelte områder. Med større avrenning, øker også faren for oversvømmelser og skader på bygninger. Ledningsnettet for kloakk og overvann er ikke dimensjonert for fremtidens klima, advarer forskere som på gårsdagens konferanse la frem en rapport om klimaendringenes forventede effekter på natur og samfunn.

Forsikringsansvar

— Vi ser stadig flere eksempler på såkalte urbane flommer. Kommunene må begynne å ta høyde for fremtidens klimaeffekter i sin arealplanlegging. Unnlater de det, kan de fort havne i et økonomisk ansvarsforhold. Forsikringsselskapene retter i økende grad oppmerksomheten også mot kommunene, sier Agnar Aas, direktør i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Men regnbyen Bergen vil neppe flomme over når de varslete ekstrem-regnskyllene slår inn mot byen, forsikrer Ivar D. Kalland, fagdirektør i kommunens vann- og avløpsetat.

— Vi er klar over at vi kan bli stilt økonomisk ansvarlig for skader dersom vi ikke har avløpsnett som er dimensjonert for ekstreme nedbørsmengder. I de mest utsatte områdene i sentrum av Bergen er vi godt forberedt, men det er behov for å utbedre enkelte skadeutsatte områder, sier Kalland.

Kommunen er alt i gang med et avansert modellerings-prosjekt der man studerer effekten på avløpssystemet ved ulike nedbørsmengder.

Kunnskapshull

Også NVE-forsker Jim Bogen advarer bykommunene mot høyere flomtopper som følge av flere og større tette asfaltflater.

— Kommunene må i planleggingen av hvert boligfelt iverksette de nødvendige tiltak for å hindre flomproblemer i fremtiden, sier han.

Flere av forskerne påpeker at kommunene lider under kunnskapsmangel knyttet til klimaendringene. Dessuten er det for svake føringer i regelverket når det gjelder krav om klimavurdering i planarbeid.

NVE mener klimaendringene får store konsekvenser for vannforvaltningen i Norge. Endringene i vannforholdene vil trolig ha større effekter enn den rene temperaturøkningen.

Her er noen av utsiktene for 2050: *** Skred og naturkatastrofer:** Hyppigheten av både jordskred og store fjellskred kan komme til å øke mange steder, også på Vestlandet. - Økt avrenning i bratte terreng kan sette løsmasser i bevegelse. At tregrensen flytter seg oppover i et mildere klima, kan muligens ha en stabiliserende effekt. Risikoen for store fjellskred, som har utløst noen av de verste flodbølgene og naturkatastrofene i Norge, kan øke. Mer nedbør vil øke vanntrykket i fjellsprekkene og skape større bevegelse i utsatte fjellpartier, sier skredforsker Lars Harald Blikra fra Norges Geologiske Undersøkelse til BT. Andre tett befolkete steder i landet, særlig på Østlandet og i Trøndelag, vil trolig oppleve flere kvikkleireskred med katastrofepotensial.

*** Samfunnets sårbarhet:** Flere stengte veier og fjelloverganger vinterstid som følge av økt nedbør og stormfrekvens. Kraftlinjer og damanlegg vil bli mer utsatt for klimapåkjenninger som gir økt sårbarhet for skader, brudd og produksjonstap. - Risikoen for havarier på overføringsnettet mellom Vestlandet og Østlandet kan øke på grunn av isingsproblemer i høyfjellet, sier NVE-direktør Agnar Aas.

*** Vannkraft-produksjonen:** Potensialet øker på grunn av økt avrenning, særlig på Vestlandet der produksjonsøkningen kan bli 20-30 prosent. Men tro ikke at det nødvendigvis hindrer gjentakelse av fjorårets strømsjokk: Større variasjoner i klimaet og sesongmessige variasjoner gjør det vanskeligere å beregne tilsig for kraftverkene. Klimaet blir mer uforutsigbart, flommene blir større og tørkeperiodene lengre.

VÅTT: Bare finn frem paraplyen. Langtidsvarselet sier at det blir vått!
Arkivfoto: Knut Strand