Det kom frem samme dag som avtalen trådte i kraft. Fagfolk og politikere feiret i går begivenheten og avtalens ikrafttredelse. Men fremtidstroen på et strengt, internasjonalt klimaregime deles ikke av fagmiljøet.

En av de fremste skeptikeren er forskningssjef Knut Alfsen i Statistisk sentralbyrå. Han arbeidet tidligere i Senter for klimaforskning, Cicero.

Nasjonene vil trekke seg

Det er Kyotoavtalens bindende mål for reduksjon av klimagassutslipp Alfsen ikke tror på. Til Bergens Tidende sier han at internasjonale avtaler som innebærer byrder og kostnader for det enkelte land ikke blir fulgt opp.

-Det viser de siste 150-200 års historie for internasjonale avtaler. Jeg tror det samme kan skje for Kyotoavtalen. Når vi nærmer oss tidspunktet for oppfyllelse av målene vil spilleregler bli endret, nasjoner vil trekke seg fra avtalen eller den vil ganske enkelt ikke bli fulgt opp, sier Alfsen. Han sier han nesten har kommet til et punkt hvor han er beredt til å kaste vrak på hele Kyotoavtalen.

I stedet for mål om reduksjoner og fokus på kostnader knyttet til dette, ønsker han mer fokus på teknologiutvikling.

Tredoblet energibehov

-Globalt vil etterspørselen etter energi tredobles i løpet av dette hundreåret. Det må drives energiutvikling på alle områder — fra bølgekraft til kjernekraft, og det vi mangler nå er en statlig finansiert teknologiutvikling for å kunne redusere utslippene av klimagasser.

-Teknologiutvikling vil av aktører og nasjoner bli sett på som en investering, ikke som en utgift eller kostnad. Økonomisk sett er det ikke snakk om å pøse enorme ressurser inn på fagfeltet. Vi mangler folk, ikke penger. Vi må utdanne folk som i fremtiden skal løse problemene, sier Alfsen.

-Jeg har ikke tro på langsiktige utslippsreduksjoner gjennom avtaler. De langsiktige målene fastsatt gjennom Kyotoavtalen vil man ikke klare å gjøre bindende, sier han.