— Før var dette en stor og fin elv. Det er trist å se hvor tørt alt er blitt.

Jaime Díez sukker tungt. En liten, forurenset bekk i bunnen av en stor sementkanal er alt som er igjen av Rio Vinalopó. I dag når elven frem til Middelhavet bare deler av året.

Díez har bodd i byen Elche, like ved elvebredden, gjennom alle sine 77 år.

— Før var vi ikke flere enn at det var vann nok til alle. I dag slåss vi om det lille som er, sier han.

Mindre regn, større forbruk

Vannproblemet er like gammelt som Spania selv. I de tørre delene av det enorme iberiske landmassivet har vannet vært den viktigste ressursen siden forhistorisk tid. Eldgamle vanningssystemer og kompliserte juridiske avtaleverk har sikret fordelingen.

Men jussen kan ikke forhindre den vannkrisen som nå er i ferd med å bygge seg opp.

Det siste tiåret har somrene vært uvanlig varme og nedbøren ekstra sparsom over det meste av Spania. Så langt i 2007 har det bare falt 40 prosent av normalen. FNs klimapanel sier at nedbøren i Middelhavsområdet vil falle med inntil 40 prosent innen 2100 hvis ikke den globale oppvarmingen stanses. Deler av Spania kan ende som ørken.

Samtidig går vannforbruket til værs. Jordbruket tar rundt 70 prosent av totalen, men det er det private forbruket som øker mest. Velstanden gjør at stadig flere spanjoler bor i egne hus med hage og basseng, hvor vannforbruket er rundt tre ganger høyere enn i gjennomsnittshusholdningen.

Situasjonen er ekstra kritisk langs den tørre Middelhavskysten, hvor en uhemmet utbygging av hoteller, boliger, bassenger og golfbaner har lagt et voldsomt press på de knappe vannressursene.

Aznars våte drøm

Den forrige regjeringen under statsminister José María Aznar vedtok å lede vann fra Spanias største elv, Ebro, til de tørkerammede områdene lenger sør. Prisen på gigantprosjektet var 35 milliarder kroner.

Men sosialistpartiet skrinla Ebro-planen da det tok over makten i 2004. For å tekkes sine politiske støttespillere i nord, sa opposisjonen. For å hindre en økologisk katastrofe, sier regjeringen selv.

— Ebro-deltaet ville dø hvis planen ble gjennomført. Dette var økologisk barbari, sier Juan Moscoso fra regjeringspartiet PSOE.

Men høyresiden har ikke gitt seg.

— Vi vil relansere Ebro-planen dersom vi vinner valget i mars. Det finnes ikke noe alternativ, Sør-Spania må ha vann, sier Rafael Hernando i opposisjonspartiet PP.

Den hemmelige fabrikken

Den sittende regjeringens løsning er å skru opp vannprisene, som er de tredje laveste i Europa. Den vil også bygge mer enn tyve store avsaltingsanlegg langs kysten, men møter motstand både fra miljøvernerne og opposisjonen.

— Det trengs tolv store avsaltingsanlegg bare for å kompensere for Ebro-planen. Forurensningen fra disse anleggene er kolossal og vil gjøre det enda vanskeligere for Spania å nå målene fra Kyoto, sier Rafael Hernando.

Like nord for Torrevieja er Europas største avsaltingsanlegg allerede under oppføring. Når anlegget til nesten to milliarder kroner står ferdig om et år, vil det produsere vann til 8000 hektar med jordbruksland.

Men sikkerhetssjef Alberto Orenes stopper Bergens Tidende ved porten med en bestemt beskjed om at vi ikke får slippe inn på anlegget og ta bilder.

— Dette er et omstridt prosjekt, alle krangler om det som foregår her. Vi har nok publisitet og nok uenighet som det er, sier Orenes.

- Grensen er nådd

Vanneksperten Alejandro Maceira driver nettstedet directivamarco.es, som er viet Spanias voksende vannproblem.

Han sier Ebro-planen og avsaltingsanleggene er del av den tradisjonelle logikken, der myndighetene prøver å bygge seg ut av vannproblemene med en stadig mer intens utnytting av vannkildene.

— Vi er helt nødt til å snu. Den eneste veien ut av vannkrisen er å redusere forbruket, sier Maceira.

Tilbake i Elche går Jaime Díez sin daglige spasertur langs Rio Vinalopó. Noen barn hopper tørrskodd fra side til side i det uttørkede elveleiet.

— Hvis bare alle kunne klare seg med litt mindre vann, skulle dette gått greit. Men det er så mange som ikke forstår, sier Díez.

Og går sakte videre langs den døende elven.

Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson
Silje Katrine Robinson