Os-ordføreren har hatt stor lokal suksess og er inne i sin fjerde periode som ordfører. Nå frykter han partiet vil bli straffet til høsten hvis de borgerlige ikke finner en bedre tone seg imellom, skriver Aftenposten.

Han mener kranglingen mellom Regjeringen og samarbeidspartiene er hovedgrunnen til at Frp sliter på målingene.

— Den støyen har vært vår største utfordring. Hverken statsbudsjettet eller forhandlingene i etterkant var bra for oss. Det ble for mye støy, og de gode sakene forsvant. Diskusjonene om asylbarna og konfliktene med KrF har også bidratt til å skape støy som gjør det tyngre å kommunisere de gode sakene og seirene våre, sier Søviknes til Aftenposten.

Rekordsvak mars for Frp

Frp har hattrekordsvake målingerde siste månedene. I Oslo er de nå bare byenssjette største parti, på målingen Respons nylig gjorde for Aftenposten.

NettsidenPoll of polls, som startet sine beregninger i januar 2008, har Frp aldri hatt et gjennomsnitt på 10-tallet. Før nå. Snittet av ni nasjonale meningsmålinger i mars, gir partiet en oppslutning på 10,4 prosent, melder NTB.

Tirsdag ble det også klart atFrp ikke klarer å få like mange til å stille som lokalpolitikere lenger. Der de i 2011 stilte med valglister i 356 kommuner, stiller de til høsten til valg i bare 323 kommuner.

Søviknes insisterer imidlertid på dette ikke er dramatisk.

— Det er stort sett små kommuner der vi enten ikke fikk inn noen i 2011, eller bare har vært representert med én eller to i denne perioden.

Krever asylbarn-løsning

Søviknes, som også sitter i partiets sentralstyre, er tydelig på at konsekvensene er negative dersom Frp og KrF ikke snart blir enige om en vei ut av asylbarn-konflikten.

— Jeg sitter så langt unna at jeg ikke skal si noe om hva løsningen bør være, men den ballen må legges død. En kan ikke ha en vedvarende debatt og prosess der utfallet står åpen over lengre tid. Det skader begge parter, sier han.

Det har vært hard tone mellom KrF og Frp

KrF har stilt noe inærheten av et ultimatumom at flere asylbarn som ble sendt ut siste halvdel av 2014 må få sine saker behandlet på nytt, dersom de fortsatt skal ha tillit til justisminister Anders Anundsen.

I Frp har politikere både kalt et slikt krav for«en kniv i ryggen»og oppfordret til ågå ut av regjering dersom KrF får viljen sin.

- Hvem har ansvaret for den støyen?

— Det er delt på alle parter. Det er ikke slik at det er ensidig det ene eller det andre partiet, eller den og den personen. Det har vært litt for mange saker der det har oppstått støy på ulike tema.

- Har partifellene dine vært for harde?

— Det viktige for begge sider er å komme til en konklusjon. I et hvert samarbeid, som jeg har mast om i alle år, er det kompromisser som gjelder. Det er ikke alltid like godt for noen av partene, men det er man bare nødt til å finne en løsning på. Ellers vil det overskygge Regjeringens andre arbeid inn mot kommunevalget, sier Søviknes.

Sandberg-konflikt med Hareide

Konflikten toppet seg i vår da Per Sandberg anklaget KrF for å haansvar for at nordmenn blir IS-krigere.

Søviknes sier nestlederen har gjort en god jobb med å mobilisere medlemmene rundt om i landet, men erkjenner at partiet ikke har truffet velgerne utenfor partiapparatet like godt.

- Hvordan har Per Sandberg har fungert i sin rolle?

— Han har hatt en viktig funksjon i partiorganisasjonen og har jobbet knallhardt med reiseaktivitet i lokal- og fylkeslag. Det har han lykkes med. Så stemningen i lokalsjiktet i partiet er veldig god. For velgerne kan nok en del utspill der man kritiserer Regjeringen eller bidrar til et uklart bilde være vanskeligere. Det kan uroe velgerne i større grad enn det uroer partiorganisasjonen, sier Søviknes.

- Det er tilsynelatende stor avstand mellom KrF og Frp. Det er vel ikke bare å beordre et bedre samarbeid?

— Det er ikke noe man kan gi en beskjed om. Det dreier seg om tillit mellom aktørene, og å gi og ta. Raushet er kanskje det viktigste stikkordet. Jeg har samarbeidet i 16 år med KrF og Venstre. Som enkeltpartier i en slik koalisjon vinner man ikke alle sine saker. Man må glede seg over at samarbeidspartiene får noen seiere, og de må glede seg over at vi får noen seiere. Er det noe velgerne er drittlei av, er det politikere som krangler.

- Man må bestemme seg for å ville samarbeide

- Mange ser ikke ut til å ville unne hverandre de seirene for øyeblikket.

— Det er litt forskjeller mellom lokalnivået og riksnivået. Der er debattene hardere, og prosessene har mer søkelys på seg. Vi får lov til å være litt mer i fred og ro, men jeg tenker at man bare må bestemme seg for at man vil ha samarbeidet, og at man vil skape resultater i fellesskap.