Nå ønsker Sør-Sudan et enda tettere samarbeid med Norge.

— Sør-Sudans president Salva Kiir har utfordret Norge til å bli en særskilt strategisk partner, opplyser utviklingsminister Erik Solheim (SV) til NTB.

Hva det nye partnerskapet konkret innebærer, vet ikke ministeren ennå. Men saken står øverst på dagsordenen når Solheim om kort tid reiser til Sudan for å møte både Salva Kiir og andre sudanske ledere.

— Trolig vil det først og fremst handle om å bruke den norske bistanden mer effektivt til statsbygging, sier Solheim.

Historisk

Det er nesten nøyaktig fem år siden Nord- og Sør-Sudan undertegnet avtalen som gjorde slutt på over 21 år med blodig borgerkrig. Siden da har Norge bidratt med mellom 600 og 700 millioner kroner i året i bistand. I år er 620 millioner kroner øremerket til Sudan.

Til sammen utgjør dette 3,94 milliarder kroner. Summen gjør Afrikas største land historisk i norsk bistandssammenheng. Aldri før har noe land fått så mye på så kort tid.

— Vi ønsker å bidra til oppbygging i både Nord- og Sør-Sudan. Målt i kroner og øre er dette et av Norges største fredsprosjekter, framholder Solheim.

Penger ubrukt

Til nå har om lag en tredel av bistanden gått til nødhjelp, mens rundt halvparten er blitt brukt til å utvikle statsapparatet i Sør-Sudan.

Men store deler av midlene er blitt stående ubrukte i såkalte flergiverfond, administrert av Verdensbanken.

Fondene har fått kritikk fra alle kanter for å være ineffektive og trege på grunn av Verdensbankens strenge anbuds- og rapporteringsregler.

Sendrektigheten førte til at Norge, som har vært den største bidragsyteren, i fjor høst sluttet å betale inn til fondene. Da sto minst 1,5 milliarder kroner «på bok», ifølge fagbladet Bistandsaktuelt.

— Vi skal nå vurdere hvordan bistanden skal innrettes bedre, sier Solheim.

Formidabel oppgave

Norske frivillige organisasjoner støtter satsingen på Sudan.

— Dette har vært en riktig prioritering, sier Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Ifølge Solheim har framgangen i Sør-Sudan vært betydelig. Men samtidig gjenstår et formidabelt arbeid. Sør-Sudan er blant de mest underutviklede områdene i verden – forsømt i kolonitida og ødelagt av borgerkrig. Området, som er nesten like stort som Frankrike, kan bare skilte med fem kilometer asfaltert vei. Skoler og helsesentre er mangelvare, og det siste halvåret har tørke ført til akutt matkrise mange steder.

Alt dette skal en svært lite erfaren statsadministrasjon håndtere.

Magre resultater

I tillegg er sikkerhetsproblemene enorme. Våpnene florerer, og tradisjonelle konflikter mellom stammer som slåss om tilgang til vann og gress for buskapen sin, har økt kraftig. I fjor ble flere drept i konflikter i Sør-Sudan enn i Darfur. I tillegg herjer den ugandiske LRA-geriljaen fortsatt i Sør-Sudan.

For mange sørsudanere er resultatene av freden heller magre. I tillegg til å mangle mat og skole- og helsetilbud, har over 300.000 måttet flykte fra landsbyene sine på grunn av det høye voldsnivået.

— Folk har sett altfor få positive resultater av freden, i betydning forbedring av sine levekår. Dette er en kjempeutfordring, sier Sommerfeldt. Han mener giverne i for liten grad har involvert lokalsamfunnene i oppbyggingen av landet.