Man har kanskje følelsen av at det blir flere av dem med varme, vindstille dager, men det er rett og slett fordi de — som oss - trives ute på disse dagene.

— Vi får ofte følelsen at været har noe å si, fordi vi ikke er så plaget når det blåser, regner og er kjølig. Men årsaken er nok at vi tilbringer mindre tid utendørs og har på oss mer dekkende bekledning. Plageåndene er der hele tiden, forsikrer avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Skadedyravdelingen på Folkehelseinstituttet overfor NTB

Han får full støtte fra eksperter på alt fra maneter til hoggorm. - I år er som andre år, sier Christian Haga ved Giftinformasjonen.

Flått

— Ingenting tyder på at det blir spesielt mye flått i år, beroliger avdelingsoverlege Sølvi Noraas ved avdeling for medisinsk mikrobiologi på Sørlandet sykehus og Folkehelseinstituttet.

Flåtten er godt tilpasset klimaet og lar seg ikke påvirke av været. Flest er det av dem på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. Våtere vær antas å ha noe betydning for utbredelsen.

Et arbeid gjort i Sverige i en endemisk region for borreliose har vist en risiko på 4 prosent for bitt per 10 timer utendørs. Men alle flått er ikke bærere av borreliabakterien. Andelen infiserte flått er rundt 25 prosent. Risikoen for å bli syk etter å ha blitt bitt av en infisert flått er svært liten, mindre enn 2 prosent.

Mygg, knott og klegg

— Disse er det alltid masse av, men med store lokale variasjoner, sier Preben Ottesen.

De føles mer påtrengende når det er vindstille og lummert. Tilgangen på utviklingsdammer til riktig tid er avgjørende for myggproduksjonen, og der det har vært jevnt fuktig vil det være stor utbredelse. I Norge er stikkene ufarlige.

Veps

Vepsens høysesong er seinsommeren, og antallet kan variere fra år til år. Vepsebolene er små nå, men utover i juli og august tar det seg opp, særlig kombinert med varme dager, når vepsen er mer aktiv. Også her er det stor lokal variasjon.

Stikk er veldig smertefullt, men sjelden farlig. Noen er allergiske, og det er ett til to dødsfall hvert år i Norge på grunn av vepsestikk.

Brennmaneter

— Vi vet rett og slett ikke hvor mye det er i år, for det overvåkes ikke. Det er veldig vanskelig å spå om det blir mye maneter, fordi de styres av havstrømmene, som igjen påvirkes av mange faktorer. Ifølge rekefiskere som får dem i trålen er det mange i år, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet.

Maneten trives best i kjølig vann og går dypere når det er varmt. Pålandsvind bringer ofte med seg mye maneter på kort tid.

Noen opplever kvalme, sammensnøring i brystet og muskelsmerter etter nærkontakt med manet. Reaksjonene kan være sterkere hvis man er allergisk.

Hoggorm

— Det er ikke mer hoggorm enn vanlig i år, men med tidlig vår kom den raskere ut av hullene sine, sier veterinær Hermod Nilsen.

Det har vært en mild vinter, og det har bidratt til at ormen ikke frøs i hjel. På varme dager kommer den ut for å sole seg fordi det får opp stoffskiftet.

Hoggormbitt gjør forferdelig vondt. Giften er en cocktail av mange stoffer, noe som gjør at et bitt kan ha mange ulike effekter. Symptomer skyldes i all hovedsak giftvirkninger og er ikke en allergisk reaksjon. Et av tre bitt er giftfrie. Unge ormer har mye gift, derfor er deres bitt verre. Dødsfall forekommer svært sjelden.

Har du flere gode råd mot stikk og svie?