— Det var nødvendig å skifte spor, sa Solhjell under tirsdagens stortingshøring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Han viste til at Stortinget har opprettholdt ambisjonen om å fullføre et fullskalaprosjekt innen 2020 og fastlo at sannsynligheten for å lykkes er større med en ny strategi og et annet anlegg. Solhjell pekte på fire forhold som forklarer hvorfor den såkalte månelandingen på Mongstad ble kansellert: At den opprinnelige samarbeidsavtalen med Statoil ikke var ideell, at prosjektet var komplisert og dyrt og at usikkerheten om selve industrianleggets levedyktighet var stor.

— I tillegg ble utgiftene fra 2014 Mongstad-spesifikke og hadde begrenset overføringsverdi, sa Solhjell.

Tross gjentatte forsøk fra Venstres Abid Raja ville han ikke si noe om når den rødgrønne regjeringen i realiteten besluttet å skrinlegge prestisjeprosjektet. Selve nyheten ble sluppet etter stortingsvalget.

Solhjells forgjenger som statsråd, Erik Solheim, trakk fram to feil ved Mongstad-prosjektet i etterpåklokskapens lys: At Mongstad var et svært krevende sted for fullskalarensing og at Statoil ble valgt som hovedselskap.