Morgenfuglene vil få oppleve den flotteste solformørkelsen på nesten 50 år. Over det meste av landet vil minst 90 prosent av solen være dekket. Bare en tynn, lysende halvring vil være synlig. Det tar en times tid fra månen glir inn over solen til solformørkelsen er på det mørkeste. Deretter går det enda en time før månen er helt ute av solskiven.

Solformørkelsen er altså ikke total, men partiell. Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Astrofysisk institutt på Universitetet i Oslo anbefaler likevel alle med interesse for fenomenet å komme seg opp i morgen tidlig.

— Det fine med det tidlige tidspunktet er at en partiell solformørkelse er mest imponerende å se på når solen står nær horisonten, sier Røed Ødegaard.

Lenge til neste

Ødegaard sier dessuten det kan gå lang tid før neste gang vi får se en like fin partiell solformørkelse. Faktisk må vi vente helt til 2048. En del solformørkelser vil riktignok opptre i mellomtiden, men de vil ikke være på langt nær så spektakulære som morgendagens.

— Hvordan oppstår en solformørkelse?

— Måneskiven kommer foran solskiven og kaster skygge på jorden. Vi vet at månen bruker ca fire uker på å bevege seg rundt jorden. Derfor vil månen med ca. fire ukers mellomrom være i fase «ny» og stå mellom solen og jorden. Men månebanen heller ca. 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og solen. Av den grunn vil Månen som regel passere over eller under solskiven. Men når den «treffer» solskiven, får vi solformørkelse, forklarer Røed Ødegaard.

Det er tre typer solformørkelser.

Partiell:

Månen skygger bare for en del av solen. Disse solformørkelsene er de vanligste.

Ringformet:

Månen passerer rett foran solskiven, men er så langt unna jorden at den ikke dekker hele solen for oss. En tynn solsirkel vil da lyse rundt månen. Formørkelsen i morgen er partiell over Norge og det meste av Europa, men er ringformet på Island, Færøyene, Grønland og i deler av Skottland. Ringformete solformørkelser er sjeldne.

Total:

Solformørkelsen er total når månen passerer foran solen samtidig som den er så nær jorden at den dekker hele solskiven. Det blir ganske mørkt, selv midt på lyse dagen. De mest lyssterke stjernene og planetene blir synlige. For eksempel kan vi da få øye på Venus, som ellers drukner i dagslyset. Og så får vi se den praktfulle koronaen, solens ytre atmosfære, der temperaturen er over 1 million grader.

— Vanligvis ser vi ikke lyset fra koronaen. Grunnen er at gassene i solens ytre atmosfære har svært lav tetthet. Det lyset vi ser fra solen kommer fra solens overflate, der temperaturen ligger på rundt 6 000 grader. Det er bare under total solformørkelse vi kan se koronaen fra Jorden, forklarer Røed Ødegaard.

Tilfeldigheter

Den siste totale solformørkelsen som var synlig i Norge, fant sted 30. juni 1954. Den neste totale solformørkelsen over Norge lar vente på seg en stund. Den er tidfestet til 16. oktober 2126, ifølge Store Norske Leksikon. Hvis dette slår til, vil vi ha hatt fire totale solformørkelser over Norge på 1900-tallet: - i 1914, 1927, 1945 og 1954, og ingen i det hele tatt på 2000-tallet.

— Hvordan henger dette sammen?

— Det skyldes rett og slett tilfeldigheter. Vi ser imidlertid en mulighet for at det kan komme en total solformørkelse over Finnmark i 2097. Helt sikre er vi ikke ennå. Det skyldes at vind og vær kan påvirke jordrotasjonen, slik at omløpstiden kan variere med opptil et sekund, sier Røed Ødegaard.

Relativitetsteorien

— Hvor viktige er solformørkelser for vitenskapen?

— De har hatt en svært stor betydning. Solformørkelser ble bl.a. benyttet for å teste Einsteins generelle relativitetsteori i 1919. Det ble da bevist at Einstein hadde rett.

Solformørkelsene var dessuten lenge den eneste mulighet man hadde til å undersøke solens ytre atmosfære, inntil det ble mulig å komme seg ut i rommet og observere derfra. I tillegg har man benyttet seg av solformørkelser for å måle opp verdensrommet, sier Røed Ødegaard.

Stor fotokonkurranse

Norsk Astronomisk Selskap og Astrofysisk Institutt på Universitetet i Oslo utlyser en fotokonkurranse om å ta det flotteste bildet av solformørkelsen i morgen tidlig, 31. mai. De beste bildene vil bli å se på nettstedet www.astronomi.no. Her finner man også konkurransereglene. Hovedpremien i fotokonkurransen er en stjernekikkert.

Neste i 2005

Neste gang det blir solformørkelse i Norge er i 2005, men den blir visst ikke mye å skryte av, skal vi tro Knut Jørgen Røed Ødegaard. Da anbefaler han heller å krysse av følgende datoer:

    1. januar 2011.
      1. mars 2015
        1. august 2026
          1. juni 2039
            1. juni 2048

            Ingen av disse solformørkelsene er totale på Norges fastland. Men Røed Ødegaard fremhever formørkelsen i 2048 som bortimot like flott som den vi får se i morgen. Den neste totale solformørkelsen i Norge blir antakelig å se i Finnmark om 94 år fra nå. Hundre prosent sikre er man ikke på denne ennå. Da er man sikrere på at det kommer en total solformørkelse 16. oktober 2126. Den som lever får se.

            Farlig for synet

            ý Se aldri på Solen under en solformørkelse uten å beskytte øynene skikkelig, advarer Knut Jørgen Røed Ødegaard. Han gir følgende råd:

            — Bruk solformørkelsesbriller. Dette er spesielle briller som gjør at du kan se rett på solen, men helst bare i korte stunder om gangen.

            Mørke briller eller vanlige solbriller beskytter ikke øynene godt nok.

            I Bergen og omegn kan man få kjøpt solformørkelsesbriller hos Brilleland. Prisen er 30 kroner, får BT opplyst.

            Optiker Teigland tilbyr sveiseglass til 25 kroner.