I løpet av de tre årene fra 1988 til 1991 ble ikke bare 180 000 ungdomsskoleelever, men også 54 625 rekrutter, involvert i det omfattende eksperimentet med meningokokk B-vaksinen. Halvparten av soldatene fikk ekte, den andre halvparten narrevaksine. Det var ungdommer innkalt til førstegangstjeneste som fikk tilbud om vaksinen. Bakgrunnen var høy forekomst av meningokokksykdom blant militærpersonell.

— God idé

Arvid Grøneng fra Arna ble vaksinert sommeren 1989 på rekruttskolen på Gardermoen. Da var han 20 år.

— I årene før hadde det vært en del tilfeller av hjernehinnebetennelse i militæret. På den bakgrunn syntes vel de fleste at det massevaksinering var en god idé. Iallfall var det få, om noen, som hadde innvendinger. Jeg kan heller ikke huske at det ble fortalt noe om at det kunne oppstå bivirkninger, selv om vi fikk opplyst at det dreide seg om et forsøk, sier Grøneng.

Hodepine og trøtthet

Kort tid etter vaksineringen ble han sterkt plaget av hodepine og ekstrem trøtthet, noe som tidligere hadde vært helt ukjente fenomener for ham. Men han koblet ikke disse problemene til vaksinen. Det gjorde heller ikke militærlegen som han oppsøkte.

Men da saken om ungdomsskoleelevene dukket opp tidligere i år, begynte Grøneng å spole tilbake. Flere hundre i kullene av åttendeklassinger som ble vaksinert med den såkalte meningokokk B-vaksinen i årene 1988-91 har nå fremmet krav om erstatning fordi de mener helsen deres er knekket som følge av vaksinen.

— Det var da det begynte å gå et lys opp for meg. Dette likner svært, tenkte jeg, og begynte å sjekke. Det var ikke lett å få ut opplysninger så lang tid i etterkant, men nå har jeg fått bekreftet at jeg fikk den ekte vaksinen, sier Grøneng.

Soldater stiller svakt

— Soldater stiller om mulig enda svakere i denne saken det de tidligere ungdomsskoleelevene gjør, mener han.

— Skoleelever har stort sett en lege eller helsestasjon de kan forhold seg til. Men i militæret hadde vi flere ulike leger, alt etter hvor vi var stasjonert, og den ene visste lite eller ingenting om hva den andre hadde foretatt seg.

Grøneng forteller at han etter hvert har fått diagnosen ME(kronisk energisvikt).

Symptomene som dukket opp like etter vaksineringen for 17 år siden, har forfulgt ham hele tiden siden. Han klarte å fullføre førstegangstjenesten med ren viljestyrke. Siden har han hatt flere jobber som han har måttet slutte i etter kort tid. I lange perioder har han vært sykemeldt. Nå er det ti måneder siden han gikk i bakken etter den siste jobben som vaktmester i Bergen kommune.

Kamp mot trygdeverket

— Det er som om kroppen nekter å lystre ordre og er helt tømt for energi. I perioder er det bare så vidt jeg klarer å komme meg opp av sengen. Alle sosiale aktiviteter er strøket av listen. Jeg orker bare ikke, sier Grøneng.

I tillegg til sykdom har han også måttet kjempe mot trygdeverket.

— Selv om jeg altså nå har fått en diagnose, betyr ikke dette at jeg vil få gjennomslag for krav om trygd. En ting er å kjempe mot sin egen sykdom, men man blir også motarbeidet av enten trygdeleger eller andre som mener at det er enten en psykisk lidelse eller «en som vil utnytte trygdesystemet», sier han.

SLÅTT UT: Arvid Grøneng har hatt sykdomssymptomer og vært mye sykemeldt helt siden han fikk meningokokk B-vaksinen på rekruttskolen. Men ingen har tatt på alvor at også soldater ble rammet av dette eksperimentet, sier han.
Silje Katrine Robinson