Fremskrittspartiet er i utgangspunktet imot EUs datalagringsdirektiv (DLD). Nå tvinger SV og Venstre to av partiets statsråder til å forsvare det i Stortinget. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og justisminister Anders Anundsen avkreves nemlig svar på åtte konkrete spørsmål fra de to partienes representanter.

— Vår ambisjon er å få regjeringen til å sette i gang en ny reell behandling av EUs datalagringsdirektiv, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener så mange forhold har endret seg siden direktivet ble innført i 2011, at Høyre og Arbeiderpartiet bør revurdere sitt standpunkt i saken. De to partiene sto alene om å sikre flertall for direktivet, og selv i Høyre var det enkeltrepresentanter som stemte imot.

Selve implementeringen er blitt utsatt fire ganger. Nå er det 1. juli 2015 som gjelder.

Mobiliserer

Onsdag morgen inviterer SV og Venstre en rekke organisasjoner og enkeltpersoner som har markert seg som motstandere av DLD til møte i lagtingssalen på Stortinget.

Til selve spørretimen må også europaminister Vidar Helgesen (H). Han blir blant annet spurt om hvilken betydning det har at EU-domstolens generaladvokat åpent kritiserer direktivet, som kom på plass i kjølvannet av terrorangrepene i Madrid og London.

— Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i borgernes grunnleggende rett til personvern, skriver generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen i sin gjennomgang.

Høyres Heidi Nordby Lunde røpet lørdag overfor Klassekampen at hun spratt champagnen da hun leste generaladvokatens betenkning. Hun beskriver den som en viktig delseier i kampen mot DLD.

— Det er vanlig at domstolen følger generaladvokatenes anbefaling. Hvis domstolen kommer til at direktivet ikke er kompatibelt med egen lovgiving, vil det åpenbart ha konsekvenser for innføringen i Norge, sier hun.

Avviser omkamp

— Jeg har registrert nyheten om anbefalingen fra EUs generaladvokat. Departementet følger saken og tar en vurdering når EU-domstolens endelige avgjørelse foreligger, uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen torsdag.

Frp-statsråden har tidligere avvist en omkamp om direktivet, men signalene fra Brussel gjør at Venstres leder Trine Skei Grande fatter håp.

— Dette styrker meg i troen på at hensynet til personvernet vinner fram, og at datalagringsdirektivet ikke blir innført. Dette gir grunnlag for fortsatt omkamp mot datalagringsdirektivet, sier hun.

Direktivet slår fast at telekomselskaper skal samle og lagre trafikk- og stedsdata i inntil to år. Slik datalagring kan misbrukes, påpeker Villalón i EU-domstolen og viser også til at det er private aktører og ikke myndighetene som samler inn informasjonen.

Direktivet er opprinnelig klaget inn for retten i Irland og Østerrike, og saken er vist videre til EU-domstolen. Det er i den forbindelse generaladvokaten gir sin anbefaling, noe som er vanlig praksis i domstolen. Saken blir behandlet til våren.