I løpet av de ti årene han satt ved regjeringsmakten, har Sverige blant annet redusert sine klimagassutslipp med 13,5 prosent. Sverige har også innført en nasjonal målsetting om 25 prosent reduksjon i forhold til 1990-nivå innen 2020, mens Norge ennå ikke har vedtatt noe slikt langsiktig mål.

Ikke fornøyd Sverige har dessuten satset stort på jernbane, og redusert utslippene fra oppvarming i boliger og næringsbygg med 40 prosent siden 1990.

Likevel er ikke Persson 100 prosent fornøyd.

– Jeg føler meg beæret over denne prisen, men vi har ikke gjort nok i Sverige. Vi har gjort for lite. Og så har vi gjort det for sent, sier Persson.

– Men vi har ikke gjort det altfor sent. Og dette siste er viktig, for det går an å endre utviklingen, sier Persson, som får prisen nettopp fordi han har brukt den politiske makten det svenske folket ga ham til å omsette «folkeviljen» i en ambisiøs og langsiktig miljøpolitikk.

Politisk oppgave

– Skal vi vente på at markedet løser klimakrisen, så kan det bli for sent, sier Persson.

– I denne sammenheng spiller politikken en viktig rolle. Vi trenger markedet, men markedet har ikke fanget alle signaler om klimaendringer som pågår. Markedet er en utmerket tjener, men ussel herre, pleier jeg å si, sier Persson til NTB.

Persson, som satt ved makten i Sverige fra 1996 til 2006, understreker at vi alle må dele ansvaret med å løse klimakrisen.

– Men det betyr ikke at vi alle må vente på hverandre fordi vi skal gjøre det samtidig. Vi har vår del av ansvaret, og vi kan og skal gå foran. Det er bra for oss og det er bra for verden, sier Persson.

SCANPIX