Middagsservise for seks personer: Null kroner.

PC-skjerm: Gratis.

TV: Ingenting.

Dress: Nada.

Ubrukte barneski: Nichts.

– Vi har det meste, sier Sylvia Berg. «Gratisbutikken» i Strandveien på Svarlamon er så vidt hun vet landets eneste gratisbutikk.

I et gammelt dekklager koker det over av ting som er presset sammen på seksti kvadratmeter. En skulle tro at et slik butikk alltid vil bli ribbet, men problemet er heller det motsatte.

– Folk vil gjerne gi oss det de har, i stedet for å kaste det eller selge det videre. Vi har fått dødsbo, og gjenstander som i butikk koster flere hundre kroner, sier Sylvia.

– Må lære oss å gi

Sønnen Ymer Isak Telstad roter i kasser. Han finner stadig nye ting, og Sylvia forsøker å si litt nei.

Inn døren kommer venninne og medhjelper Veslemøy Lilleengen. Siden nyttår har venninnene, sammen med to til, jobbet frivillig syv-åtte timer i uken for å holde butikken i gang. I utgangspunktet er butikken åpen to dager i uken, mandager og onsdager, men folk ringer ofte mobilnummeret som står oppført på inngangsdøren.

– Som barn lærer vi å dele. Men på et tidspunkt underveis mister vi denne evnen. Vi får mange ting, og blir grådige. I stedet for å gi bort, kaster vi, sier Veslemøy Lilleengen.

– Hvem er det som kommer til butikken?

– Alle. Både folk som virkelig trenger noe, og fruene på Øvre Singsaker. Alle har like rettigheter. En trenger ikke å komme med noe til oss for å ta noe fra butikken, sier Veslemøy.

Vil skape gratistrend

På ytterdøren opplyses det at videresalg er tyveri fra fellesskapet. De forteller at de har et politisk budskap med butikken: At vi bør bli snillere med hverandre. Litt mindre grådige, mer rause.

– Vi håper alle byer, alle bydeler og bygder begynner med det samme som oss, sier de.

øystein lie
øystein lie
øystein lie
øystein lie
øystein lie