I går kveld vedtok Kirkemøtet å be Kultur— og kirkedepartementet gjennomføre en prøveordning som vil gi mer åpenhet og offentlighet rundt bispenominasjonene.

Prinsippet bak forsøket er mer innflytelse for vanlige kirkegjengere, og litt færre valgmuligheter når kongen i statsråd utnevner biskopen. Ordningen vil bli prøvd når Gunnar Stålsetts etterfølger som biskop i Oslo skal utnevnes om vel et år.

I dag starter denne prosessen ved at bispedømmerådene i lukket møte nominerer bispekandidater, og disse blir sendt ut på en omfattende avstemning. I prøveordningen vil jakten på nye biskoper starte i de lokale menighetene. Menighetsrådene skal innkalle til møte, der alle fremmøtte kan lansere sine bispekandidater og stemme på dem. På slike menighetsmøter har alle Statskirkens medlemmer innenfor menigheten stemmerett, og alle kan dermed lansere hvem de vil ha som biskop og få stemt over kandidatene sine. Resultatet blir offentlig.

Deretter skal menighetsrådet nominere tre av kandidatene. Bispedømmerådet skal deretter offentliggjøre hvilke 20 kandidater som er forslått av flest menighetsråd, og nominere syv bispekandidater av begge kjønn. Minst tre av dem må også være foreslått av menighetsrådene. De syv kandidatene skal deretter ut på avstemning, før det hele ender med at kongen i statsråd må utnevne en av de tre bispekandidatene som får størst kirkelig votum. Det er en begrensning i forhold til dagens regelverk, der regjering og konge fritt kan utnevne biskoper, selv om de ikke når opp i det kirkelige valget.