Øyenfarge, hårfarge og IQ kan krysses av på en liste som leveres til fertilitetsklinikken. I tillegg leverer også mor og far inn ønsker for høyde og vekt og sykdommer som barnet skal være forskånet for.

Deretter blir det forskernes jobb å komponere embryoet på grunnlag enten av foreldrenes eller andre genmateriale, og sette inn embryoet i mors livmor. Og vips, ni måneder etter kommer ønskebarnet.

Hvis menneskeheten selv ikke setter grenser for hvor langt vitenskapen skal få eksperimentere med det naturlige livet.

Paven bekymret

Utenlandske aviser forteller at så vel forskere som politikere er bekymret for hvor grensen skal settes for hvor langt vitenskapen skal eksperimentere med det naturlige livet President George W. Bush og pave Paul Johannes skal ha drøftet temaet da de møttes i sommer Men hva kan de gjøre, uten å rynke bekymret på nesen?

Utviklingen innen fertilitetsforskningen har vist seg ustoppelig siden det første prøverørsbarnet ble født i 1978.

Ut med mannen

I Australia har forskerne kommet langt i forsøkene med å avle musunger uten musesæd. I stedet tar man ut en celle på et annet sted på musens kropp, lar det gjennomgå en kjemisk prosess og befrukter det med musens egg. Lykkes det, er det også i prinsippet mulig å avle mennesker uten sæd.

Vips, kan det være over og ut med mannen De mest optimistiske forskerne mener at det første klonete mennesket kan bli født allerede neste år.

Klar for kloning

Den italienske legen Severino Antinori håper han kan sette et embryo inn i livmoren til en forsøkskvinne allerede i januar 2002. Utvikler svangerskapet seg normalt, vil barnet bli født ni måneder etter.

200 barnløse par fra hele verden skal ha meldt seg til å være med på disse banebrytende forsøkene.

Forsøksplanene skapte voldsomme reaksjoner da det ble presentert på en forskerkongress i Washington i sommer. Både forskerkolleger av Antinori og politikere er betenkt over at han bidrar til at menneskene vil kunne kopiere seg selv. Mange av dem som deltar i debatten mener at kloneforskerne tvinger menneskeheten over en grense man ikke ønsker å overskride.

EGEN DESIGN: Fremtidens barn kan bli et designbarn helt etter foreldrenes ønsker.
FOTO: CAMERA PRESS/SCANPIX