I prosjektet «Perceptions of gender, genes and reproduction» vil forskere ved NTNU studere hvordan nyere bioteknologi og genteknologi har endret vanlige folks forestillinger om det å få barn — og om arv, gener og slektskap.

— Dette er temaer det skrives mye om i mediene, og problemstillingen er svært aktuell i forbindelse med den nye barneloven og bioteknologiloven, sier prosjektleder Merete Lie. Prosjektet vil først og fremst omfatte par som har fått barn på «vanlig» måte. I tillegg vil også par som har fått hjelp til befruktningen og lesbiske par som har fått barn bli intervjuet.

Tidlig ultralyd har vært et hett tema i diskusjonen rundt den nye bioteknologiloven og frykten for sorteringssamfunnet. Etikkforsker Berge Solberg ser det paradoksale i at ultralyd både skaper binding mellom mor (og far) og fosteret, og samtidig kan avsløre «feil» - som for eksempel Downs syndrom.

— I dag går de aller fleste til rutinemessig ultralyd i 18. uke med en innstilling om at nå skal det bli spennende å se fosteret. Og hvis det er noe galt, skal vi forsøke å hjelpe det. Når det gjelder tidlig ultralyd kan en tenke seg at en får et slags «på vent-svangerskap», der en er bevisst faren for avvik og venter med å binde seg følelsesmessig til fosteret til en har sett bildene. Mye avhenger av rammen rundt ultralyden, og hva testen utstråler. Er det for å kunne gi barnet best mulig omsorg, eller er bildediagnostikken en slags siste mulighet til å velge bort? Det at man har sett fosteret, vil uansett bidra til å gjøre en beslutning om abort enda vanskeligere, sier Berge Solberg.

Amerikanske feminister vært svært kritiske til forestillingen om den gravide kroppen som bolig for et selvstendig lite menneske.

— Én årsak til dette er flere rettssaker der kvinner er blitt tiltalt - og i noen tilfeller dømt - for å ha mishandlet fosteret på grunn av sin livsstil, sier stipendiat Malin Noem Ravn. Når fosteret får status som menneske, utfordres kvinnenes rettigheter over egen kropp og selvsagt - abortloven.

— Så ekstreme utslag som i USA vil vi neppe se her, sier Noem Ravn. Men hun ser ikke bort fra at tendensen til å se fosteret som et selvstendig menneske inne i kroppen har potensial i seg til å utfordre abortloven.

<b>DNA:</b>Vår biologiske arv ligger i DNA-molekylet. FOTO: REUTERS