JOHN LINDEBOTTEN

Temperaturen i Arktis vil stige med 5-7 grader i løpet av de neste 100 årene. Denne økningen er dobbelt så stor som for resten av kloden. Vintertemperaturen i Alaska har steget med 3-4 grader bare i løpet av de siste 50 årene. Og enda mer økning er i vente i det hundreåret vi har gått inn i.

Detaljene om alt dette legges frem i en rapport som 250 forskere fra de åtte landene rundt Arktis har arbeidet med over fire år. Forskningsprogrammet bærer navnet ACIA, som står for Arctic Climate Impact Assessment. Rapporten er trolig den grundigste som noen gang er laget om klimaendringene i Arktis. Innholdet skal offentliggjøres og diskuteres i et symposium i Reykjavik fra tirsdag 9. til fredag 12. november.

Deretter følger møter på embetsmanns— og ministernivå der de åtte landene USA, Canada, Island, Danmark (med Grønland og Færøyene), Norge, Sverige, Finland og Russland skal forsøke å bli enige om hvordan man skal reagere på innholdet i rapporten.

Slo alle rekorder

Og der finnes rikelig med utfordringer å ta tak i:

n Nedbøren i de nordlige polarområdene har økt med 8 prosent, og mye av økningen er regn om vinteren. Tendensen vil forsterke seg i tiårene som kommer.

n Snødekket er krympet med 10 prosent over de siste 30 årene. Områdene dekket av snø vil krympe med ytterligere 10 til 20 prosent innen 2070-2090.

n Områdene på Grønland hvor det pågår issmelting har økt med 16 prosent fra 1979 til 2002. Smeltingen i 2002 slo alle tidligere rekorder.

Kritisk for isbjørnen

n Utbredelsen av havisen i Arktis om sommeren har gått tilbake med 15-20 prosent de siste 30 årene. Mot slutten av dette hundreåret vil nesten all sommerisen være borte.

n Dette kan ødelegge levevilkårene for isbjørn, hvalross og mange selarter.

n Breene i hele det arktiske området er i ferd med å smelte. Halvparten av all bresmelting i verden pågår for tiden i Alaska.

n Tundraen, områder med frost året rundt, er blitt 2 grader varmere de siste tiårene. Laget som tiner stikker stadig dypere. Grensen for permafrost vil flytte seg mange hundre kilometer nordover i dette hundreåret. Dette fører til store ødeleggelser på bygninger og tekniske installasjoner som oljeledninger.

Havet stiger

n Havet har steget med 20 cm. de siste hundre årene. I løpet av det kommende hundreåret vil havet fortsette å stige med fra 10 til 90 centimeter, og det vil stige mest i Arktis.

n Økt tilførsel av ferskvann fra bresmelting og økt nedbør kan bremse dypvannsdannelsen og sirkulasjonen i havet. Dette kan ha regionale virkninger på klimaet.

I rapporten beskrives det også hvordan oppvarmingen av Arktis har en selvforsterkende effekt. Smelting av snø og is redusere de områdene som reflekterer varmestrålene fra solen.. Mer åpent hav og åpent land vil trekke til seg mer varme, og på den måten forsterke oppvarmingen.

Mennesket har skylden

Rapporten etterlater ingen tvil om hva forskerne mener er årsaken til denne utviklingen. Høyere konsentrasjon av drivhusgassen karbondioksid i atmosfæren fører til at temperaturen stiger. Dette bekreftes av analyser som er foretatt av borekjerner bl.a. i isen på Grønland. Konsentrasjonen av CO2 har økt med 30 prosent siden starten på den industrielle æra for 250-300 år siden. Brenning av kull, olje og gass og landskapsrydding har økt den gjennomsnittlige temperaturen på kloden med 0,6 grader.

Forskerne gjør det også klart at samme hva vi gjør, så nytter det ikke å stoppe denne utviklingen på kort varsel. Ganske enkelt fordi 80 prosent av energiproduksjonen i verden kommer fra fossilt brensel. Utviklingen mot et varmere klima vil derfor fortsette i flere hundre år.

Skogen flytter nordover

ACIA-rapporten anbefaler derfor at det handles på to fronter:

n Utslippene av drivhusgasser må reduseres.

n Vi må på forskjellige måter tilpasse oss den utviklingen som er i gang. Men det ligger utenfor denne rapportens mandat å gå nærmere inn på hva som må gjøres.

Selv om klimaendringene i Arktis beskrives som dramatiske, kan en del av virkningene også oppfattes som positive. I rapporten fremholdes det for eks. at stigende temperatur får skogen til å flytte nordover og høyere opp. Store deler av tundraen kan bli dekket av skog. Og landbruk vil være mulig mye lenger nord enn i dag.

På en ene side vil dette redusere dagens naturlige leveområder for reinsdyr, for eks. på Hardangervidda og Finnmarksvidda.

På den annen side vil utbredelse av skogen øke opptaket og bindingen av CO2, og på den måten bidra til å redusere de mengdene drivhusgass som slipper ut i atmosfæren.

Økt skipstrafikk

Havforskerne som har deltatt i arbeidet med denne rapporten er særlig opptatt av at temperaturen kan stige til bortimot 2 grader lenger øst i Barentshavet. Da er det ventet at lodda vil trekke østover. Og ettersom lodda er en viktig del av torskens faste meny, vil torsken følge etter og dermed skaffe seg et mye større beiteområde.

Når havisen skrumper, vil det også åpne for økende skipstrafikk både gjennom Nordøst- og Nordvestpassasjen. Det kan også bli fristende å forsøke å finne olje og gass i de arktiske havområdene som i dag er utilgjengelige for slik virksomhet. Men rapporten påpeker at dette skaper nye og viktige problemstillinger med hensyn til både miljø og sikkerhet.

TOR SPONGA (illustrasjon)