Det heleide datterselskapet Statkraft Carbon Invest driver med kjøp og salg av klimakvoter, og har blant annet investert i kvoter fra fabrikker i utviklingsland som produserer kjølegass. Dette er kvoter som fra 1. mai neste år blir kastet ut av EUs kvotehandelssystem.

Fabrikkene som selger disse kvotene — eller utslippskredittene - produserer nemlig en kjølegass som ødelegger ozonlaget. Samtidig håver de inn mangfoldige milliarder kroner på å selge kvoter til de rike landene.

Dette er kvoter selskapene får lov til å selge fordi de destruerer den miljøfiendtlige, ozonødeleggende gassen.

Lukrativt marked

Men flere av fabrikkene er blitt anklaget for å produsere mer av den skadelige gassen for å tjene enda mer penger på kvotesalg.

En lang rekke norske selskaper har kompensert for deler av sine CO2-utslipp ved å kjøpe klimakvoter fra disse prosjektene, deriblant Statoil. BKK kuttet ut kjøp av de omstridte klimakvotene etter at selskapet ble kjent med kritikken mot dem.

BT har tidligere beregnet at halvparten av norske selskapers kvotekjøp i u-land stammer fra de 19 kjølegassfabrikkene som har FN-godkjenning til å selge disse papirene.

Statkraft Carbon Invests investeringer på om lag 177 millioner kroner i to slike fabrikker i Kina har skjedd gjennom Umbrella Carbon Facility (UCF), et fond om administreres av Verdensbanken. Dette fondet har forpliktet seg til å kjøpe klimakvoter fra de kinesiske anleggene hvert år i perioden 2006-2014.

Problemet for Statkraft Carbon Invest, er at en sjettedel av de råtne kvotene blir levert etter at EU-forbudet trer i kraft 1. mai neste år. Etter den datoen, er de i realiteten verdiløse.

— Har ikke gitt opp

BT anslo i mars i år at selskapet lå an til en smell på rundt 30 millioner kroner på investeringen. Nå viser årsberetningen for 2011 et bokført tap på 32,7 millioner kroner.

Bergens Tidende har bedt daglig leder Anne C. Bolle om kommentarer, men blir henvist til pressetalsmann Knut Fjerdingstad i moderselskapet Statkraft.

I en e-post til BT avviser Fjerdingstad at selskapet har gitt opp å kvitte seg med de kontroversielle kjølegasskvotene. Dette trass i at det i årsberetningen heter at disse kvotene er verdiløse i EU-systemet etter 30. april neste år.

— Dette er en regnskapsteknisk nedskrivning, og ikke et uttrykk for at vi har gitt opp å selge kvoter fra HFK-prosjekter utenfor EUs kvotehandelssystem, skriver Fjerdingstad.

Da BT intervjuet Anne Bolle i mars ble spurt om hun fortsatte hadde tro på at det var mulig å selge de skandaliserte kjølegasspapirene utenfor EU-markedet, svarte hun:

— Vi går ut fra at det finnes kjøpere der ute. Kanskje, sa Bolle.

Blir ikke slettet

Etter at BT skrev om Statkrafts investeringer i kjølegassfabrikkene, krevde både Norges Naturvernforbund og Bellona at selskapet måtte kaste disse kvotene. Det ville i praksis bety at utslippsrettighetene som papirene gir, ikke vil bli benyttet.

En annen konsekvens vil være at Statkraft ikke får en rød øre for kvotene som de har betalt mange millioner kroner for.

EUs klimakommissær Connie Hedegaard har tidligere kritisert kjølegasskvotene for «fullstendig mangel på miljømessig troverdighet».

— Forbrukere i Europa krever å få vite om klimakvotene har gode miljøeffekter. Det har ikke disse kvotene, sa Hedegaard i et intervju med New York Times nylig.