OLA HENMO

Det skyldes ikke høyere faglig kvalitet på undervisningen, men bedre sosialt miljø, pedagogisk kvalitet og administrativ service, går det frem av svarene fra mer enn 12‚000 norske studenter i tre års Stud.mag.-undersøkelser.

Tre av fire norske studenter sier seg fornøyde når de gir sin samlede vurdering av lærestedet. Men den helt store entusiasmen glimrer generelt med sitt fravær.

— Undersøkelsen viser tydelig at det er rom for forbedringer på en rekke punkter, konkluderer Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) som i samarbeid med Norsk Gallup utfører de årlige Stud.mag.-undersøkelsene for Aftenposten og de tre store regionavisene.

Savner veiledning

Bare en tredjedel av studentene er tilfreds med omfanget av veiledning og tilbakemeldinger fra undervisningspersonalet. Også administrasjonens service får slett score.

— Resultatene tyder på at studenter på de aller fleste fag ønsker seg mer tilbakemelding og oppfølging fra lærestedene, fremholder NIFU.

Derimot er tilfredsheten med det sosiale miljøet ved lærestedene gjennomgående høy, og det er faktisk det aller viktigste for å skape generell tilfredshet, påpeker NIFU.

Aller best skussmål får de vitenskapelige høgskolene. Private høgskoler og små statlige høgskoler har også en høy andel fornøyde studenter. Minst tilfredse er studentene på de store høgskolene og ikke minst på universitetene.

At høgskolene gjennomgående scorer bedre enn universitetene, kan ha mange årsaker: De er mindre og dermed mer oversiktlige. De er ofte nyere, med mer hensiktsmessig utforming, og de har ikke minst en klar studiestruktur med mye undervisning og tett oppfølging.

I tillegg er forskningsvirksomhet langt viktigere ved universitetene enn ved høgskolene. På universitetene er forskning den aktiviteten som gir lærerne status. Det kan føre til at undervisningen, særlig på lavere nivå, blir nedprioritert.

Og det lider studentene under.

— På mange fag har ferske studenter lite eller ingen veiledning, rapporterer NIFU.

Størst og verst

Men det er også store forskjeller universitetene imellom.

Giganten i Oslo har bare 12 prosent svært fornøyde studenter, Bergen 17 prosent, mens NTNU i Trondheim har 30 prosent og Universitetet i Tromsø 35 prosent.

NTNU er et unntak fra regelen om at smått er godt, med pen score til tross for mange studenter. Det mener forskerne har sammenheng med det store innslaget av sivilingeniører som har et spesielt strukturert studium.

Sammenfatningsvis fastslår NIFU at norske læresteder, til tross for et solid faglig fundament, ikke klarer å formidle kunnskapen godt nok til studentene.

— Mange oppfatter studiesituasjonen som preget for mye av enveisformidling og en viss anonymitet, og savner en klar tilbakemelding på hvor de står i forhold til kravene som stilles, heter det.