I går kom kjennelsen fra Høyesterett, som slår fast at myndighetene ikke har anledning til først å nekte en person trygdeytelser som reaksjon på meldekortjuks, for så i tillegg å reise straffesak mot vedkommende.

Dommen føyer seg inn i rekken av tilpasninger av norsk rett til Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som setter et klart forbud mot dobbeltstraff. Høyesterett tok først tak i problemstillingen i mai i fjor.

— Fra nå av må myndighetene velge ett spor. Enten får man nekte en person trygd og la være å reise straffesak, eller så får man bringe saken inn for retten umiddelbart og ikke røre trygdeutbetalingene. De må slutte med å gjøre begge deler, slik de har gjort frem til i dag, sier advokat Berit Reiss-Andersen.

Straffesaken avvist

Hun representerer en Oslo-mann i 60-årene som i februar 1998 ble nektet arbeidsledighetstrygd i 18 måneder fordi han hadde jukset med meldekortene til Aetat. Ti måneder senere gikk Arbeidsdirektoratet til politianmeldelse, og sommeren 2001 tok statsadvokaten ut tiltale mot mannen for trygdesvindel.

Mannen krevde saken avvist fordi en eventuell straffereaksjon ville bety at han ble straffet dobbelt. Det sa i går Høyesterett seg enig i, og opphevet tingrettens beslutning om å fremme saken.

Påtalemyndigheten mente det var uproblematisk å reise straffesak, ut fra en argumentasjon om at trygdestopp ikke er å regne som straff.

— Vi betraktet utestenging fra trygd som en sivilrettslig reaksjon som ikke var omfattet EMK-protokollen om dobbeltstraff, og at det derfor ikke lå til hinder for å reise straffesak, sier assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre til BT.

Retten ikke i tvil

Den argumentasjonen kjøpte ikke retten.

— Vedtak om utestenging fremstår som en reaksjon med det for øye å virke avskrekkende og oppdragende, skriver Høyesterett i sin kjennelse, og viser i tillegg til den lange varigheten av trygdestoppen.

Advokat Reiss-Andersen var naturlig nok strålende fornøyd med avgjørelsen.

— Denne saken har vært en enorm påkjenning for min klient. Å miste trygden, var en reaksjon han kunne forstå. Men da anmeldelsen kom etterpå, tente han på alle pluggene. Tapet av trygden gjorde at han måtte leve av sparepengene sine og av sin kones inntekt. Slikt oppleves som en vel så hardt straff som en påfølgende straffedom, sier advokat Reiss-Andersen.

- Viktig avklaring

Assisterende riksadvokat Jahre var ikke kjent med kjennelsen da BT tok kontakt. Han sier at påtalemyndigheten tar dommen til etterretning.

— Dette er viktige spørsmål å få avklart. Vi har fortsatt en rekke sivilrettslige reaksjoner som man ikke helt vet hvordan står i forhold til EMKs syn på dobbeltstraff. Mange av disse skal opp i Høyesterett fremover, sier Jahre.

Heller ikke Aetat Arbeidsdirektoratet var i går kjent med kjennelsen, og avsto derfor fra å kommentere den.