Etter at Behring Breivik tidligere i uken ble erklært utilregnelig og fikk diagnosen paranoid schizofreni av de sakkyndige psykiaterne, vil han med stor sannsynlighet ikke få straff etter neste års rettssak. Han vil med all sannsynlighet bli dømt til tvungen psykisk helsevern.

Aftenposten.no har undersøkt hva som ville skjedd med Behring Breivik i flere av våre naboland — dersom han hadde fått samme diagnose og hadde blitt funnet skyldig for de 77 drapene han stod bak i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli.

Aftenposten.no har tatt kontakt med eksperter i noen av våre naboland, og snakket med Aslak Syse, lege og jusprofessor ved Universitetet i Oslo, som har tvangspsykiatri som et av sine spesialfelt.

— Mange prinsipper er forskjellige i Norge i forhold til andre land, men i praksis er mye likt. Personer som har begått alvorlige lovbrudd, og som vurderes som samfunnsfarlige, soner under forhold som ikke er veldig forskjellige, oppsummerer Syse.

«Fangesykehus»

I Norge vil Breivik i prinsippet kunne havne på samme psykiatriske sykehus som andre pasienter med alvorlig psykisk sykdom, og som ikke har gjort noe kriminelt. Men i flere andre land, blant annet i Finland, har de et annet system innenfor sikkerhetspsykiatrien. Psykisk syke som har begått kriminelle handlinger, holdes adskilt fra andre pasienter.

Finland har egne behandlingsinstitusjoner som er dedikert for personer som har begått kriminalitet. Hannau Lauerma, direktør for Finlands psykiatriske sykehus for fanger, mener deres system har vært en suksess.

— De fleste slipper ut etter behandling på fem til ti år, og de siste årene har ingen av dem som har blitt sluppet ut begått noen drap, sier Lauerma til Aftenposten.no.

Vi har tatt kontakt med eksperter i noen av våre naboland, og snakket med Aslak Syse, lege og jusprofessor ved Universitetet i Oslo, som har tvangspsykiatri som et av sine spesialfelt.

— Mange prinsipper er forskjellige i Norge i forhold til andre land, men i praksis er mye likt. Personer som har begått alvorlige lovbrudd, og som vurderes som samfunnsfarlige, soner under forhold som ikke er veldig forskjellige, oppsummerer Syse.

«Fangesykehus»

I Norge vil Breivik i prinsippet kunne havne på samme psykiatriske sykehus som andre pasienter med alvorlig psykisk sykdom, og som ikke har gjort noe kriminelt. Men i flere andre land, blant annet i Finland, har de et annet system innenfor sikkerhetspsykiatrien. Psykisk syke som har begått kriminelle handlinger, holdes adskilt fra andre pasienter.

Finland har egne behandlingsinstitusjoner som er dedikert for personer som har begått kriminalitet. Hannau Lauerma, direktør for Finlands psykiatriske sykehus for fanger, mener deres system har vært en suksess.

— De fleste slipper ut etter behandling på fem til ti år, og de siste årene har ingen av dem som har blitt sluppet ut begått noen drap, sier Lauerma til Aftenposten.no.

Ifølge Lauerma er det rundt et par hundre som sitter i slike behandlingsinstitusjoner i Finland.

En rapport om tvungen psykiatrisk behandling i Finland som ble publisert i tidsskriftet The Psychiatrist i 2007, har de blant annet sett på disse to finske spesialsykehusene. Rapporten konkluderer med at kvaliteten på det finske systemet er høy.

Sikringsanstalt i Danmark

Danskene har også en egen sikringsanstalt, forteller Poul Videbech, professor i psykiatri ved Aarhus Universitet til Aftenposten.no.

Her sitter kun de aller farligste forbryterne i Danmark som er erklært sinnssyke, og den psykiatriske avdelingen har en meget høy grad av sikkerhet.

— Den dømtes sak vil tas opp igjen hvert femte år, hvor legene avgir en erklæring om han fortsatt er sinnssyk og farlig. Deretter er det opp til dommeren å avgjøre om det skal foretas videre behandling eller om vedkommende skal løslates, sier Videbech.

Straff i Sverige

Peter Andiné, sjef for rettspsykiatriske avdeling ved Rättsmedicinalverket i Göteborg, forteller at også i Sverige har de dedikerte klinikker for mennesker som har begått kriminalitet og er dømt til tvungent psykisk helsevern.

— Noen av disse spesielle rettspsykiatriske klinikkene har svært høy sikkerhet, mens andre ikke har det. Det er avhengig av farlighetsgraden til pasienten, sier Andiné.

I Sverige kunne Breivik ha blitt straffet, selv om han ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Mens i Norge brukes ikke begrepet straff om dem som er erklært utilregnelig.

For svenskene eksisterer ikke begrepet «utilregnelig», men i praksis er det ingen større forskjeller.

Loven om rettspsykiatri i Sverige er nå i ferd med å utredes, og psykiatrilovsutredningen skal ha ferdig sin innstilling 30. mars neste år. Der er det blant annet et forslag om å få inn begrepet «utilregnelig», som i Norge.

I Sverige ville likevel en person som Behring Breivik gjennomgå en rettspsykiatrisk undersøkelse på samme måte som i Norge. Denne undersøkelsen utføres av sakkyndige ved Rättsmedicinalverket.

— Dersom vi kommer frem til at personen har diagnosen paranoid schizofreni vil de sakkyndige i nesten alle tilfeller foreslå en rettspsykiatrisk behandling i stedet for fengsel, sier rettspsykiater Peter Andiné.

Oftere vurdering

Andiné forteller også at etter at den straffedømte er overført til psykiatrisk behandling på et sykehus, skal de behandlende legene skrive til domstolen hver sjette måned.

Der skal de rapportere om helsesituasjonen, om den dømte kan be om permisjoner, om man synes behandlingen skal fortsette eller avsluttes og om en eventuell løslatelse. Deretter er det opp til domstolen å ta disse avgjørelsene.

At det i Norge tas en vurdering minst hvert tredje år i stedet for to ganger i året, synes Syse er bare bra - særlig i Breivik-saken.

— Det er ikke noe særlig tvil om at det er hyppig nok i denne saken. Men også i Norge kan saker komme fortere opp, om det skjer nye, relevante ting, påpeker han.

Fengsel pluss behandling

Mens man i de nordiske landene blir dømt til enten fengsel eller tvungen psykiatrisk behandling, kan man i Nederland bli dømt til begge deler. Slik var det også i Norge før. Du kunne bli dømt til fengsel, og så sikring i tillegg.

Jaap Oosterver, pressetalsmann for det nederlandske sikkerhets- og justisdepartementet, sier til Aftenposten.no at en dommer først kan gi en pasient en fengselstraff på et gitt antall år, og så overførsel til en psykiatrisk spesialklinikk for personer som er dømt til tvungen psykisk helsevern.

— Men om en person er så syk at han ikke være i et vanlig fengsel, vil han bli sendt direkte til klinikken, sier Oosterver.

For svenskene eksisterer ikke begrepet «utilregnelig», men i praksis er det ingen større forskjeller.

Loven om rettspsykiatri i Sverige er nå i ferd med å utredes, og psykiatrilovsutredningen skal ha ferdig sin innstilling 30. mars neste år. Der er det blant annet et forslag om å få inn begrepet «utilregnelig», som i Norge.

I Sverige ville likevel en person som Behring Breivik gjennomgå en rettspsykiatrisk undersøkelse på samme måte som i Norge. Denne undersøkelsen utføres av sakkyndige ved Rättsmedicinalverket.

— Dersom vi kommer frem til at personen har diagnosen paranoid schizofreni vil de sakkyndige i nesten alle tilfeller foreslå en rettspsykiatrisk behandling i stedet for fengsel, sier rettspsykiater Peter Andiné.

Dødsstraff og psykose

Aslak Syse peker også på USA, som han sier har en «stor og kvalifisert strafferettpsykiatri».

— Den er veldig utviklet, og et av de store spørsmålene der, som du ikke har i Norge, er om du er frisk nok til å framstå i en rettssak.

Det at USA har dødsstraff, gir også en problemstilling som de fleste demokratiske land ikke har.

— Du kan verken straffe eller ta livet av psykotiske personer. Men det er jo en del som «turner» på «death row» på grunn av langvarig isolasjon og overvåkning for å hindre selvmord, og da benytter amerikanerne psykiatere for å gjøre dem «ikke-psykotiske», sier Syse.

Forskjell på prinsipper

Norge følger det «biologisk prinsipp» for å vurdere tilregnelighet, i stedet for «det psykologiske prinsipp». På dette området er det rettspraksis i Norge skiller seg mest fra rettspraksis i andre land, mener Syse.

Det biologiske prinsipp betyr at i Norge skal en person ikke straffes om han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Men i andre land hvor det psykologiske prinsippet følges, må man også vurdere om den kriminelle handlingen følger av en psykotisk sykdom, for å ta stilling til om gjerningspersonen er utilregnelig.

Men Aslak Syse tror, uten å ha lest de sakkyndiges vurderinger, at i akkurat Breivik-saken ville ikke hvilket prinsipp som følges få betydning for resultatet.

Russland og Kina

Professoren og legen mener at i nesten alle demokratiske land ville dommen til Breivik, gitt at rettspsykiaterne hadde kommet til samme konklusjon om paranoid schizofreni og at denne diagnosen forklarer drapene, blitt tvangspsykiatri.

— Men reglene er litt forskjellige fra land til land. Noen land har egne tvangspsykiatriske avdelinger innenfor fengselsvesenet, andre har særlige anstalter innenfor helsevesenet, mens noen har blandede systemer slik som det er i Norge hvor det sitter både de som er dømt til psykisk helsevern og andre som er der mot sin vilje.

- Men hva ville land som for eksempel Russland og Kina gjort med Breivik-saken?

— Det er vanskelig å vite. Det er liten innsikt i hva som skjer i straffesystemet i slike land. Men ikke usannsynlig ville neppe saken kommet for en domstol idet en person som oppfattes som terrorist og som angriper det statsbærende partiet og regjeringskvartalet, ville blitt tatt livet av for å hindre ytterligere blodsutgytelser.

Si din mening i kommentarfeltet under!