— Du skal ikke reise deg opp og holde et verbalt performanceshow. Mange ganger er en kort hilsen nok, sier førsteamanuensis i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen.

Han har jobbet mye med taler, både rettstaler, politiske taler og festtaler, og mener det er viktig å holde tale i festlige lag, men at taleren bør forberede seg.

Endeløse taler som krever påfyll i glasset både en og to ganger er velkjent.

— Er du flink, kan du holde lange taler, men generelt så er det ingen god idé. Å holde seg under seks minutter er en god regel, da risikerer du ikke å kjede noen, sier Kjeldsen.

Spar på følelsene

— Hva er det du vil med talen din?

— Taler handler ofte om å rose en annen person for de gode egenskapene, for vennskapet og personligheten. Det gjøres ofte ved å fortelle historier om den talen er rettet mot. En velger ut historier som sier noe om verdifellesskapet blant tilhørerne. Er talen for eksempel rettet mot en lat konfirmant, så velger en å trekke frem det positive med den avslappede holdingen hans, sier Kjeldsen.

Uttrykket «show don`t tell» er et godt taleråd.

Det er ofte bedre å fortelle historier som viser hva du vil si, enn å brette ut følelsene dine i starten av talen. Spar følelsene mot slutten, råder Kjeldsen.

Humor?

Et annet triks er å være seg selv.

— Dersom du ikke er kjent for din humoristiske sans, bør du heller ikke prøve deg med ironi fra talerplass, sier Kjeldsen.

Ikke fortell vitser med mindre de understreker personens karakter. Vitser blir fort platt. Og så bør du tenke gjennom om du vil bruke manuskript eller ikke.

— Ofte kan en punktliste være nok, sier Kjeldsen.

Avslutningen er det også lurt å tenke gjennom, skal du avslutte med å heve glasset i en skål, eller har talen en god nok avrunding i seg selv. Det bør ikke være tvil om når du er ferdig, sier Kjeldsen.

Styrte 45 bryllup

Daglig leder i Agatunet, Guttorm Rogdaberg, har styrt i land 45 bryllup, de aller fleste i Hardanger. Tittelen hans var da kjøgemester, andre vil kalle ham toastmaster eller visevert.

— Skal du holde tale bør du gi av deg selv, og ikke være redd for følelser eller å være personlig, sier Rogdaberg.

Han mener det er viktig å holde på tilhørerne sin oppmerksomhet.

— Dette gjør du ikke bare ved det du sier, men også med blikket, og ved å unngå å dra oppmerksomheten over på servietten du står og bretter på med hendene dine, sier Rogdaberg.

Han råder til å ta en spesiell vinkling med et lite vers, eller en sang, eller at du prøver å formulere deg litt originalt.

— Når du skriver en tale er det lurt å bygge opp mot et høydepunkt, som gjerne er humoristisk, før du roer ned mot slutten og helst har et avslutningspoeng.

— Talen bør bli kortere enn du hadde tenkt, understreker Rogdaberg.

Skjennepreken ikke lurt

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger har også råd til taletrengte. Hva gjør man, for eksempel, hvis relasjonene ikke er de beste; hvis konfirmanten er et problembarn eller den gamle en pest og en plage? Og hva med taler som inneholder bekjennelser eller anger?

— Nei, livet er ikke alltid lett, og en kan jo alltid ty til det formelle. Men det beste er vel om alle i slike sammenhenger viser toleranse. Har en dårlig samvittighet for noe, kan en tale være en anledning, men da må en være forsiktig. Skjenneprekener gjør seg i alle fall aldri. Kanskje en sang eller et dikt er løsningen hvis alt ikke er greit? Det må jo ikke alltid være så dypsindig, sier professoren.