Når valglokalene stenger mandag klokken 21.00, blir det ekstra nervepirrende for Lars Sponheim (V), Torstein Dahle (RV) og Rune Skjælaaen (Sp).

Kampen om de femten stortingssetene fra Hordaland er knallhard. De tre toppkandidatene for hvert sitt parti er heller ikke de eneste som har grunn til å bite negler mens de følger opptellingen utover kvelden.

Det eneste som er sikkert er at bare åtte av de atten partiene som stiller liste her i fylket har reell mulighet til å få noen innvalgt.

Vi velgere har ikke stort annet å gjøre enn å møte frem i valglokalet og stemme på den listen vi foretrekker.

Hensiktsløst å rette

Det har nemlig ingen hensikt å stryke eller tilføye nye navn, eller tukle med listen på annen måte, slik det alltid følger en viss glede med når det er lokalvalg.

Men det er like fullt tillatt å stryke, og å forandre på rekkefølgen av kandidater som er oppført på listen.

Reglene sier at minst halvparten av et partis velgere må foreta samme retting på stortingslisten hvis det skal ha effekt.

Å kumulere er forbudt. De som i sin iver og god tro fører opp Dahles eller Sponheims navn en ekstra gang, oppnår bare at listen blir forkastet. Også andre skriblerier kan føre til at listen blir forkastet.

Terskel på 13.000

Men husk på å ta med valgkortet som alle stemmeberettigede fikk tilsendt i posten før ferien. Det er riktignok ikke nødvendig, men det letter arbeidet for valgmannskapet i stemmelokalet.

I Hordaland må et parti trolig få oppimot 13.000 stemmer denne gang for å bli representert på Stortinget. I Sogn og Fjordane blir terskelen godt over 6.000 stemmer.

I 1997 fikk SV og Ågot Valle sistemandatet i Hordaland med 12.412 stemmer (4,9 prosent), mens Høyres Sverre Hoddevik fra Sogn og Fjordane smøg seg inn på Tinget med 6.187 stemmer (9,9 prosent).

Utjevningsmandater

Flere listetopper klamrer seg til håpet om å komme på Stortinget ved hjelp av et utjevningsmandat. I Hordaland gjelder det fremfor alt Senterpartiets Rune Skjælaaen som ser ut til å få store problemer med å seile inn på Stortinget på egen kjøl.

Åtte slike mandater skal fordeles på landsplan etter at de 157 ordinære stortingsrepresentantene er valgt. Disse ekstraplassene fordeles først på partier som er underrepresentert, men som har fått minst fire prosent oppslutning på landsbasis (sperregrensen). Deretter regner datamaskinen ut hvilke fylker som skal tilgodeses.

Partiledere berget seg

I 1997 ble det for eksempel tidlig klart at Venstre hadde krav på fire av disse mandatene. Deretter viste utregningen at Odd Einar Dørum i Oslo og May Britt Vihovde i Hordaland skulle ha to av plassene.

I 1989 fikk for øvrig Fremskrittspartiets Inger-Marie Ytterhorn fra Hordaland ett av utjevningsmandatene.

Etter at ordningen med utjevningsmandater trådte i kraft i 1989 har flere partiledere blitt berget inn på Stortinget med et nødskrik.

I 1997 gjaldt det Anne Enger Lahnstein (Sp) fra Akershus. Også åtte år før var det denne ekstrakvoten som hjalp henne.

Kristin Halvorsen (SV) ble reddet gjennom fintellingen i 1993, mens Erik Solheim kom gjennom nåløyet i 1997.

19 utjevningsmandater?

Dersom Valglovutvalget vinner frem med sine forslag, skal hvert fylke få ett utjevningsmandat. Det vil i praksis bety sistemandatet, som i så fall vil gå til et parti som på landsplan får god oppslutning, men ikke tilstrekkelig til å kapre eget mandat fra vedkommende fylke.

Denne reformen vil i så fall tre i kraft ved valget i 2005.