Datatilsynet slår alarm fordi ingen tar ansvaret for å gi politikerne en samlet fremstilling om alt som truer personvernet på trafikkområdet. Nå ber tilsynet Stortinget om å våkne.

— Vi kan snart ikke bevege oss på norske veier, uten at enhver bevegelse blir registrert. De mest personverninngripende tiltakene i nyere tid er i aller høyeste grad et politisk spørsmål, og Stortinget bør bli forelagt konsekvenser og muligheter som systemene åpner for, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet til BT.

— Stortinget og politikerne må ta stilling til om de ønsker at all biltrafikk skal overvåkes og registreres, av en blanding av offentlige og private aktører, legger han til.

- Stortinget er uvitende

Han hevder at Stortinget er ukjent med hva som skjer, og med konsekvensene av de enkeltstående forskrifter og regler som er på vei.

— Politikerne blir bare forelagt enkeltelementer, mens det er helheten som er problemet. Hele samfunnet endres i kraft av den nye teknologien, og politikerne må ta stilling til hvor langt inn i privatsfæren offentlige myndigheter og private aktører skal kunne gå, sier Engelschiøn.

Samtidig ber Datatilsynet Samferdselsdepartementet om å gripe inn overfor Vegdirektoratet. De har fullstendig ignorert et pålegg om samarbeid med Datatilsynet, kombinert med at Vegdirektoratet jobber med saker som kan få uante konsekvenser for personvernet.

Totalovervåkingen

Den direkte foranledningen til striden er et EU-direktiv om elektronisk samordning av alle bomstasjoner i hele Europa. Det bereder i realiteten grunnen for totalovervåking av alle sjåfører og biler i Norge og EU. Det såkalte EFC-direktivet kan på overflaten virke ganske uskyldig. Det innebærer et pålegg om felles betalingssystemer for alle bompengestasjoner i EØS-området. Direktivet ble vedtatt av EU i 2004, og skal innarbeides i norsk lovgivning. Det gjøres ved at det fremmes en samtykkeproposisjon i Stortinget.

Datatilsynet mener så vel Stortinget som befolkningen er i ferd med å bli regelrett feilinformert om saken:

Det legges «til rette for en infrastruktur hvor bilens bevegelser kan totalovervåkes, og at systemet kan misbrukes. Autopass-brikken kan fjernavleses, og det er mulig med enkle midler å overvåke bilens bevegelsesmønster. Dette kan gjøres uten at brukeren trenger å være kjent med at det skjer», advarer Datatilsynet.

Overså pålegg

Samferdselsdepartementet har tidligere i prosessen pålagt Vegdirektoratet å samarbeide med Datatilsynet om regelverket. Det skjedde gjennom et brev til Vegdirektoratet i juli. I stedet oversender Vegdirektoratet den 31. august en e-post til Datatilsynet med utkast til samtykkeproposisjonen. Datatilsynet ble gitt 1 - én - dags frist på å kommentere utkastet.

Tilsynet kaller tidsfristen «uakseptabel». Vegdirektoratet anklages derfor for «utilstedelig samarbeidsvegring», noe som Datatilsynet beklager.

På denne bakgrunn velger Datatilsynet å alarmere Samferdselsdepartementets politiske ledelse.

Et av ankepunktene mot direktivet er hvem som skal ha tilgang til registrerte opplysninger om bompengepasseringer. Tilsynet mener det er uklart om det er bompengeselskaper, skattemyndigheter og politi i Norge som får tilgang til opplysningene, eller om tilsvarende selskaper og myndigheter i alle EØS-landene får tilgang til informasjonen.

Bjelland, Håvard