Norge er i en klimamessig hengemyr. Siden 1990 har de norske utslippene økt med nærmere 10 prosent og ligger nå på 56 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.

Ifølge Kyotoavtalen skal norske utslipp ikke være mer enn 1 prosent over 1990-nivået fra 2008-2012. Uten tiltak er det anslått at utslippet blir 100 millioner tonn i 2050, skriver ukebrevet Mandag morgen.

28. september skal det norske Lavutslippsutvalget, som ble oppnevnt i fjor, legge fram sin utredning med en helhetlig plan for hvordan Norge kan redusere utslippene med mellom 50 og 80 prosent.

Ikke dyrt — Lavutslippsutvalget vil redusere utslippene til 15 millioner tonn. Det er enkelt å kutte klimagassutslippene med to tredeler innen 2050. Det er både teknologisk mulig og ikke umulig dyrt, sier leder for utvalget, Jørgen Randers, til Mandag morgen.

Mange er imidlertid uenige i dette, blant annet seniorforsker Rolf Golombek ved Frischsenteret.

— En ting er å kutte ned til 1990-nivå, men store utslippsreduksjoner over 50 prosent tror jeg blir svært vanskelig. Det kommer til å koste og da blir det vanskelig å få til politisk, sier han til Mandag morgen.

Mange sektorer Om utvalgets mål skal tas til følge, må følgende sektorer forberede seg på å slippe ut betydelig mindre klimagasser:

*Olje- og gassutvinning: Dette er sektoren som har økt utslippene mest de siste årene, etter å ha sluppet ut 13,6 millioner tonn i 2004. *Prosessindustrien, som kjemisk industri og metallindustrien: Denne har redusert sine utslipp noe siden 1990, men står fremdeles for 20 prosent av Norges totale utslipp.

*Biltransport, kysttransport og lufttrafikken: Slipper til sammen ut 16 millioner tonn CO2. I tillegg kommer oppvarming av boliger og næringsbygg, utslipp av metangass i jordbruket og avfallshåndtering, som til sammen står for en snau firedel av klimagassutslippene i Norge.

Prisen for å redusere utslippene med to tredeler innen 2050 er beregnet til å bli rundt 2 prosent norges brutto nasjonalprodukt, BNP, eller rundt 40 milliarder kroner per år.