JOHN LINDEBOTTEN

KLIKK HER FOR Å SE SKREKKSCENARIET AV BRYGGEN

Temperaturen stiger, det samme gjør havet. Det blir mindre snø og is. Noen steder regner det mer enn før — andre steder er fruktbar jord blitt til ørken. Ekstremt vær fører til død og ulykke for millioner av mennesker.

Eksperter strides om hvem som har ansvaret, men har for lengst slått fast at klimaet har forandret seg mange steder på jorden.

I seks uker har en ekspedisjon fra Jyllandsposten/Bergens Tidende reist 92.000 kilometer på seks av klodens kontinenter for å la folk fortelle hvordan de opplever klimaforandringene.

Isen borte for godt

På våre breddegrader er klimaforskerne særlig opptatt av hvordan oppvarmingen av klimaet påvirker miljøet i Arktis, altså i området Grønland/Nordpolen.

Isen på Nordpolen flyter i sjøen. Derfor har det ingen innvirkning på havnivået om den skulle smelte bort.

På Grønland, derimot, ligger det bortimot 3 millioner kubikkilometer is på land. Dersom alt dette skulle smelte og renne ut i havet, ville havets nivå stige med 7 til 8 meter. Det er nok til sette alle verdens havnebyer under vann. Og lavtliggende land som Bangladesh og mange øystater i Stillehavet ville forsvinne i vannmassene.

— Isen på Grønland er en stor usikkerhet i klimabildet i Arktis, bekrefter konstituert forskningsdirektør Jan Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Modell beregninger utført ved Danmarks geologiske undersøkelser viser at den store nedsmeltingen av isen på Grønland vil starte ved en temperaturøkning på 4 grader.

Den anerkjente amerikanske klimaforskeren Robert Corell sier at oppvarmingen av klimaet i Arktis trolig vil ligge godt over det gjennomsnittet på 3 grader som FNs klimapanel, IPCC, har forutsagt.

— Dette vil øke avsmeltningen av is fra Grønland, sier Corell, som er leder for klimaprogrammet Arctic Climate Impact Assessment. 300 av verdens ledende klimaforskere deltar i dette programmet, bl.a. folk fra Norsk Polarinstitutt.

Ved Hadley Meteorologiske Senter i Reading utenfor London hevder klimaforsker John Gregory at 3 graders økning er nok til å sette i gang smeltingen av grønlandsisen, og at det trolig vil skje allerede før 2050. Og i motsetning til Antarktis, er det store sjanser for at isen på Grønland da aldri vil komme tilbake, sier Gregory.

Normalt med avvik

FNs klimapanel har beregnet at den globale temperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 grader i tidsrommet 1990-2100. Og det er antatt at økningen vil være størst ved polene. Robert Corell hevder på sin side at temperaturen på kloden i hvert fall vil stige med mer enn 5 grader de neste 100 år. Jan Gunnar Winther føler seg ikke så bomsikker.

— I løpet av de siste 150 år har gjennomsnittstemperaturen på jorden økt med 0,8 grader, og selv det er mye. De fleste forskere holder seg til prognosene som utgår fra FNs klimapanel, hvor den tyngste delen av klimaekspertisen er representert. At klimaforskningen oppviser nyanser og avvik i forhold til dette er helt normalt og konstruktivt for en nyansert akademisk debatt. Men vi behøver ikke gå til ekstremer. Selv med en nøktern fremskriving av temperaturutviklingen vil endringene i Arktis bli svært store, sier Jan Gunnar Winther til Bergens Tidende.

Levevilkårene endres

Et sikkert tegn på at klimaet i Arktis endrer seg, er at perioden med isfritt hav på Nordpolen om sommeren blir lengre. I norske forskningsmiljøer går man ut fra at Nordpolen kan være fullstendig isfri om sommeren fra ca. 2080, mens Robert Corell mener det vil skje alt fra 2050.

Levevilkårene i Arktis vil naturlig nok bli sterkt påvirket av klimaendringene. I Alaska er antallet reinsdyr skrumpet kraftig inn på grunn av mer regn og høsten og vinteren enn før. Når regnet fryser, dannes et ispanser over vegetasjonen som gjør det umulig for reinen å få tak i maten.

— Dette har vi også sett på Svalbard. Vinteren 1993/94 ble reinstammen på Brøggerhalvøya ved Ny-Ålesund 1993 ble reinstammen redusert med 80 prosent på grunn av islaget som dekket den maten reinen lever av. Problemstillingen er den samme på fastlands-Norge, hvor kystområdene er mest utsatt for ising, sier Jan-Gunnar Winther.

Istiden avlyst

Midt oppe i dette kan det synes paradoksalt at noen faktisk frykter en ny istid i Norskehavet og i landene rundt omkring.

Men i en rapport til det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, for noen uker siden ble det påstått at Skandinavia vil begynne å fryse til allerede fra 2010. Den nye istiden ville føre til folkevandringer som alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser.

Dette tilbakevises at forskningsdirektør Ole Arve Misund til Havforskningsinstituttet i Bergen.

— Våre temperaturmålinger nord for Skottland viser varmere og saltere vann enn noen gang siden målingene startet i 1901. Målinger utenfor norskekysten viser det samme. Norskehavet er altså ikke blitt kaldere, men tvert imot varmere de siste årene. Faren for en ny istid er derfor ikke overhengende, sier Ole Arve Misund til Bergens Tidende.