• Jeg så og opplevde mye, forklarte Anders Behring Breivik i retten i ettermiddag.

Etter pausen på rettssakens andre dag, fortsatte statsadvokat Inga Bejer Engh utspørringen av Anders Behring Breivik.

Hun vite mer om Breiviks bakgrunn, han men ønsket ikke å snakke om slutten av tenårene.

— Det er ikke relevant i det hele tatt. Jeg hadde en bra oppvekst. Det er ikke derfor jeg er blitt militant nasjonalist, sa Breivik.

15.000 studietimer

Han bekreftet at han ikke har noen formalisert udanning, men fastholdt at han har studert mye - totalt 15.000 studietimer i «uformell utdanning innenfor en del felt», som han kalte det, og at engelske artikler på nettleksikonet Wikipedia var det han brukte mest til sine selvstudium.

— Jeg har stor forståelse for at den måten å presentere kunnskap på høres litt absurd ut. Selvstudier er ikke spesielt anerkjent, sa Breivik. - Er det viktig for deg å fremstå kunnskapsrik? spurte Engh.

— Det er viktig å signalisere at man ikke er kunnskapsløs, svarte Breivik.

Engh gikk også nærmere inn på de ulike firmaene Breivik jobbet i og opprettet. Breivik forklarte seg villig om disse årene fra 1997 til begynnelsen på 2000-tallet. Etter å ha opprettet flere selskap som ikke tjente penger, lyktes han med salg av falske diplomer.

— Det var en læringskurve. Det er nyttig å gå på noen smeller. Jeg tror jeg tjente den første millionen da jeg var 24 år. Stordalen og Røkke tjente sine første millioner da de var 26 år, men jeg sammenligner meg selvfølgelig ikke med dem, sa Breivik.

- Frp var CV-fyll

Engh var også innom hans engasjement i FPU og Frp på denne tiden. Breivik omtalte dette som «marginalt» og «CV-fyll».

— På det tidspunktet trodde jeg av vårt system kunne endres med demokratiske virkemidler. Jeg kjørte to linjer. Selv om jeg hadde kontakt med noen andre, ville jeg se hvor det demokratiske engasjementet førte, sa Breivik.

Etter at Breivik hadde bedt om en ti minutters pause - «jeg begynner å bli ganske sliten» - mot slutten av utspørringen, kom statsadvokat Engh inn på hva som fikk Breivik til å bli radikal, uten at han kunne gi noe godt svar på det.

Han nevnte personlige konfrontasjoner med muslimer og konfrontasjoner han hadde hørt at andre hadde hatt. Han sa at han som 14-15-åring var med i en «hop hip-kultur» og at han også hadde kontakt med miljøet rundt Blitz.

— Da så jeg mye og opplevde mye, og som et resultat av de opplevelse ble jeg helt klart veldig høyredreid, sa Breivik.

- Hva var det som gjorde at du ga opp demokratiet? spurte Engh.

— Det som påvirket meg mest, da jeg var 15-16-17 år, var at det var veldig mange på Oslo vest som oppfattet at det kom muslimske vennegjenger til vestkanten og ranet og banket opp og voldtok, og det ble ikke noen konsekvenser av det. De som forsøkte å organisere seg mot disse, ble stemplet som rasister og nynazister med én gang. Det var en stor urettferdighet, sa Breivik.

Han la til at den «ulevelige urettferdigheten» han snakker om også er knyttet til pressens dekning av slike hendelser.

- Dråpen for mange nasjonalister

Også Midtøsten-konflikten og krigen i Kosovo ble nevnt. I avhør har han beskrevet sistnevnte som «dråpen som fikk begeret til å renne over», men dette gikk han delvis tilbake på i retten.

— Det var dråpen for mange nasjonalister i Europa, men betydde ikke så mye for meg den gangen, gjentok Breivik flere ganger.

Selv om aktor spurte igjen og igjen, ga han ikke noe klart svar på hva som førte til at han valgte å radikalisere seg.

Breivik sier at han i 2001 fikk kontakt med utenlandske militante nasjonalister. Statsadvokat Engh lurte på om han hadde søkt etter meningsfeller i Norge også, men det ville han ikke svare på.— Jeg var på søken på det tidspunktet, men visste ikke helt hva jeg søkte etter. Jeg kom i kontakt med en person over internett, det var kun tilfeldigheter. Hadde jeg møtt en person i Norge hadde det kanskje blitt en helt annen vei, sa Breivik.

- Søkte du etter meningsfeller i Norge først?

— Det ønsker jeg ikke å kommentere.

- Hvorfor ikke?

— Nei, jeg ønsker ikke kommentere det, sa Breivik.