Slik fikk Oslo skikk på skolen

Høsten 2002: Det så dårlig ut. Skoleelevene i Oslo slet med både lesing og læring. Noe måtte gjøres, mente politikere og skolebyråkrater i Oslo.

Siden den gang har gruppen med de aller svakeste elevene i lesing blitt halvert.

Utdanningsdirektør i Oslo, Astrid Søgnen, mener hun har svaret:

- Regelmessig kartlegging, tett oppfølging, målrettet undervisning og rektorer som må svare for resultatene sine, sier Søgnen.

Her er Søgnens suksessformel:

* Kartlegging av elevenes ferdigheter og kunnskaper sammen med tett oppfølging.

* Skolene skal ha høye ambisjoner på elevene vegne.

* Ambisjonene skal uttrykkes gjennom konkrete mål. Når målene er oppnådd, skal det settes nye.

* Ha en tydelig skoleledelse.

* Sørg for etterutdanning av lærere.

* Gi foreldrene tilbakemelding om basisfagene to ganger årlig.

Ild
Høsten 2007: Abildsø skole på Østensjø er en ganske gjennomsnittlig skole på Oslos beste østkant. Den ligger over snittet i lesing og engelsk, og gjør det generelt godt i matematikken. Til tross for store forskjeller innenfor bygrensene, er snittet blant elevene i Oslo landets nest beste. Bare Bærum ligger foran.

På naturfagsalen er klasse 8A opprømte. Eksperimenter med ild og vann gjør naturfag artig. Det har også gitt resultater. Skoleundersøkelsen viser at naturfag bare er slått av gym i popularitet.

Kanskje gjør det utslag. I alle fall er forskjellene mellom Oslo og Bergen særlig store i regning. 10,6 prosent av bergenselevene får toppscore i regnetestene i den nasjonale prøven. Det er under landsgjennomsnittet. I Oslo får 17,3 prosent av elevene full pott.

Utdanningsdirektør Søgnen har klare oppfatninger om hva som vil hjelpe elevene i Bergen. Det er ikke magi.

- Det er ikke noe hokuspokus som ligger bak resultatene. Det rådet jeg gir til andre kommuner, er å satse systematisk og langsiktig. Sett realistiske mål, der skolene har noe å strekke seg etter, sier Søgnen.

Tips til elevene
Hun tror både elever og lærere liker klare mål. Dermed blir det lettere for skolen å følge opp elevene - og for henne å følge opp skolene.

To ganger i året blir 7.-klassingenes lesekunnskaper kartlagt. Om skolene ikke har nådd målene sine, vanker det kjeft.

- Da blir det en telefon, ja, sier rektor Bodil Arnestad ved Abildsø skole. Deretter blir skolen fulgt opp fra kommunens side. Men heller ikke for elevene er kravene en dans på roser.

- Det kan bli litt mye innimellom. Vi har veldig mange prøver, sier Johanne Melbostad Eriksen. Johanne og de andre 5.-klassingene har ukeprøver hver fredag, i tillegg til kartleggingsprøver gjennom hele året. Likevel går det greit, mener hun, fordi de lærer mye. Til elevene i Bergen har Johanne disse tipsene:

- Les bøker og følg med i timen.

Klassen hennes, 5C, har laget lister over bøkene de har lest. For hver bok skriver de en bokanmeldelse. 5Cs samlede verker utgjør en full perm med anmeldelser.

- Store utfordringer
37 prosent av elevene i Oslo har minoritetsbakgrunn. Til sammenligning er tallet i Bergen 7,5 prosent.

- Vi har usedvanlig store utfordringer med vår elevflokk. Derfor er det avgjørende at vi ikke skylder på at bakgrunnen til mange av elevene ikke er preget av hvite middelklasseverdier. Om jeg gjorde det, ville ikke skolen vært et verktøy for sosial mobilitet. Det viktige for meg er at en elev er en elev. Uavhengig av sosial bakgrunn, sier Søgnen.

- Har den store gruppen med minoritetsbarn tvunget dere til å tenke nytt?

- Vi behøvde i alle fall ikke å ha tenkt på den måten vi gjør nå. Hadde vi ikke begynt med en systematisk kartlegging, ville vi ikke visst hvordan det sto til. Det ville vært alvorlig for elevene, sier Søgnen.