KAREN R. TJERNSHAUGEN

Mosen som har begynt å vokse på deler av skroget til Sleipner vitner om at snart fem år er gått siden den største båtulykken på Vestlandet. 16 mennesker mistet livet den 26. november 1999 da hurtigbåten gikk på grunn ved Stor Bloksa nord for Haugesund. De siste årene har båten ligget lagret på land hos Eide Marine Services i Høylandsbygd i Kvinnherad. Torsdag ble skipsvraket fraktet på lekter til Hanøytangen på Askøy.

— Vi ønsket å være så kjappe som mulig med å behandle skipet for at ikke noen av en eller annen grunn skulle komme og forsyne seg med rester fra Sleipner. Man vet aldri hva folk kan få for seg, sier Arne Mikkelson, direktør for Norscrap West på Askøy.

Seter og redningsvester

Mandag ble båten klippet i biter av en maskin med diger metallsaks. Nå er maskinene skrudd av, og den eneste lyden på Hanøytangen kommer fra måkene som sirkler over området.

Fortsatt viser små spor at metalldyngen ikke bare er en hvilken som helst haug med skrap. «Flaggsalongen» står det på et skilt som er festet til en av metallbitene. Et blått skilt med et hvitt kvinnesymbol markerer det som må ha vært døren til dametoalettet. Rester av seter med oppflerrete trekk stikker frem flere steder, og i en haug under vrakrestene ligger flere oransje redningsvester som aldri kom til nytte.

Smeltes om og selges

Senere denne uken skal skipsrestene mates inn i fragmenteringsmaskinen på anlegget. Her blir båten først delt i enda mindre biter, som så sorteres ved hjelp av blant annet magneter, sentrifuger og støvsugere. Hele prosessen tar bare en halv time.

— Størsteparten av båten består av aluminium. Dette smeltes om og selges på markedet i Europa. Hva det vil bli brukt til er helt umulig å svare på. Det kan være alt fra bygging av hus til bilindustrien, forteller Atle Mikkelson.

KLIPPET I BITER: Mesteparten av restene etter Sleipner består av aluminium. Dette skal sorteres ut, smeltes om og selges, forteller Arne Mikkelson, direktør for Norscrap West på Askøy. FOTO: HELGE SKODVIN