Vi er bare førti minutter fra Bergen sentrum, men befinner oss midt i en uberørt naturskatt i Nordhordland.

Solen skinner denne maidagen. Suset fra furuskogen som omkranser vannspeilet skaper en nesten andektig stemning i robåten. Det er døveprest og naturverner Tom Sverre Tomren som ror oss innover mot Øvre Skjevlen, den trange kanalen som knytter Storavatnet og Bjørndalsvatnet sammen øverst i Rylandsvassdraget.

— Byfolk jeg har tatt med hit, er blitt stumme av henrykkelse, sier Lars Skintveit, en av grunneierne langs vassdraget.

Sammen med en annen grunneier, Olav Håtuft, og lederen av Naturvernforbundet Hordaland, Tom Sverre Tomren, er han opprørt over planer om utsprengning og utvidelse av den trange kanalen og flere andre tiltak som er planlagt nedover vassdraget mot Rossland.

Settefiskanlegg

Settefiskprodusenten Salar Smolt AS har fått konsesjon til å utvide smoltproduksjonen. For å sikre god nok vanntilførsel har bedriften søkt Meland kommune om tillatelse til å gjennomføre flere tiltak langs vassdraget. Salar Smolt viser til at selskapet alt har konsesjon fra NVE og at Rylandsvassdraget har vært regulert i uminnelige tider.

Grunneier Lars Skintveit og de 44 medlemmene av Vasslaget av 1974 hevder de planlagte vassdragstiltakene er langt mer omfattende enn det NVE-konsesjonen åpner for. Videre hevder de at nabovarslingen er både misvisende og mangelfull, at tiltakene er helt unødvendig og at inngrepene kan føre til oversvømmelser på innmark og kulturlandskap lengst nede i vassdraget. Og sist, men ikke minst, påpeker de at den omsøkte utsprengningen av Øvre Skjevlen ikke engang er nevnt i NVE-konsesjonen.

Friluftseldorado

Daglig leder Øyvind Holsen i Salar Smolt AS ønsker ikke å kommentere saken. — Alle berørte skal få korrekt informasjon om planene på et folkemøte onsdag kveld. Jeg tror mye av kritikken beror på misforståelser, sier han til BT.

Men Naturvernforbundet Hordaland og grunneiere mener inngrepene vil påføre det naturskjønne området ubotelig skade. Det er særlig byggingen av en overløpsterskel ved utløpet av Bjøndalsvatnet (Nedre Skjevlen) og utvidelsen av kanalen Øvre Skjevlen som får dem til å se rødt.

— Byggingen av overløpsterskelen vil rasere et praktfullt område ned mot Rylandsvatnet som er mye brukt til telting og friluftsaktiviteter. Inngrepet her betyr utsprengning av mellom 1000 og 2000 kubikkmeter stein og plassering av et skjemmende massedeponi, hevder Skintveit, som har foretatt sine egne beregninger av inngrepenes omfang. Salar Smolt skriver i søknaden at utsprengningen bare vil skape 600 kubikkmeter løsmasser og at disse vil bli deponert i et søkk i terrenget og deretter bli tildekket med jordmasser.

Inngrepene vil, ifølge Skintveit og Tomren, bli enda mer ødeleggende i Øvre Skjevlen der den 137 år gamle kanalen er planlagt utvidet i både bredde og dybde for å sikre bedre vanntilførsel fra Storavatnet og nedover i vassdraget. Dessuten skal det anlegges en skogsvei på noen hundre meter frem til kanalen.

— Kommer ikke på tale. Jeg er grunneier her og har ikke tenkt å avstå noe av eiendommen til veibygging i denne skogen, varsler en kamplysten Skintveit. I konsesjonen heter det at Salar Smolt AS selv må avklare forholdet til alle som har private rettigheter som blir berørt av tiltaket. Her har selskapet ikke gjort hjemmeleksen sin, mener grunneieren.

Kanal fra 1866

For de uinnvidde fortoner førstemøtet med den smale kanalen seg som en spektakulær safari inn i en godt bevart vassdragsperle i Nordhordland.

— Se, her er det risset inn 1866, sier Lars Skintveit, mens vi haler robåten fremover med bare nevene langs bredden. Øvre Skjevlen er ikke lenger enn 55-60 meter, men er et viktig stykke kulturhistorie.

— Den må jo være verneverdig, mener Skintveit. Tomren mener utvidelsen er helt uakseptabel, og nekter å tro at Meland-politikerne vil gi tillatelse.

Hvis Salar Smolt får klarsignal, vil de ifølge søknaden utvide kanalbredden med to meter og senke bunnivået én meter. Selskapet viser til at tiltaket også vil lette atkomsten for kanoer og båter, særlig i tørkeperioder. Salar Smolt AS kaller naturinngrepene for beskjedne. Skintveit er totalt uenig. Ifølge hans private beregninger skal det deponeres 950 kubikkmeter masse på sørsiden av kanalen, ifølge selskapets søknad dreier det seg om under halvparten av dette.

«Økoturisme»

Tomren mener hele Rylandsvassdraget med tilliggende naturherligheter er unikt i kyststrøkene på Vestlandet.

— Min drøm er at hele vassdraget og områdene rundt blir landskapsvernområde i kombinasjon med naturreservat, sier miljøverneren. Akkurat den ideen kan grunneierne Skintveit og Olav Håtuft styre sin begeistring for. Men de er samstemt i ønsket om å bevare naturen rundt vassdraget mest mulig uberørt også for fremtidige generasjoner.

Tomren mener Meland kommune og grunneiere bør utnytte naturen rundt Storavatnet og Rylandsvassdraget til å satse på økoturisme. Kanopadling, teltturer, fiske, bærplukking. Det er et vell av muligheter i denne Holsnøy-villmarken hvis forholdene legges til rette for en fornuftig og skånsom utnyttelse, mener Tomren, som selv er fra Meland.

— Her er urskog og fuglearter som er utryddingstruet, sier han. Studier av det biologiske mangfoldet rundt Rylandsvassdraget avslører at det finnes syv rødlistede hekkende fuglearter, deriblant tre truede rovfuglarter her. I vannene er det gode bestander av ørret, røye, ål og stingsild, men settefiskanlegget ved utløpet stenger for oppgang av laksefisk.

KANAL-IDYLL: Den trange kanalen fra 1866 som knytter Bjørndalsvatnet og Storavatnet i Meland må vernes for inngrep, mener grunneier Lars Skintveit (foran) og naturverner Tom Sverre Tomren.
Foto: Tor Høvik