BT HAR INTERVJUET 46 av de i alt 67 veteranene som deltok i NorMedUnit/UNIKOM 1 i Irak 1991. Seks har posttraumatisk stresslidelse, en av disse har fått paranoid psykose. To har andre psykiske plager. Fire har hukommelsessvikt.

I tillegg går disse plagene igjen hos flere av de 19 som melder om helseforandringer: Søvnvansker, konsentrasjons-svikt, stressreaksjoner, muskel og leddsmerter, mageproblemer, diabetes, utslett og luftveisproblemer.

FN-veteranene som sliter mest knytter helseproblemene til opphold i Golfen. Til summen av alt de ble eksponert for av miljøgifter, oljebranner, eksplosjoner, vaksiner, insektmiddel, uranladet ammunisjon og ikke minst det dramatiske minekjøret de havnet opp i.

Over 100 lemlestede sivile irakere, skadet av miner, kom inn til den vesle norske sanitetsenheten i Umm Qasr i løpet av en hektisk tre ukers periode. Det gjorde oppdraget til et av de mest dramatiske norske FN-deltakere har vært invol-vert i.

FEM AV VETERANENE med posttraumatisk stresslidelse har også til felles at de tjenestegjorde i NorMedCoy/SA i Saudi-Arabia under selve Golfkrigen, før de dro med NorMedUnit/UNIKOM 1 til Irak etter krigshandlingene. Altså var noen av dem i Golfen i over ett år og ble mest eksponert for blant annet vaksiner og forurensning.

Enkelte av deltagerne med mindre og diffuse helseproblemer er usikre og tar forbehold om at plagene kan komme av andre ting enn Golf-oppholdet.

Flere av de i alt 46 deltagerne vi har snakket med har vært på andre utenlandsoppdrag før og etter FN-tjenesten i Irak.

REIDAR STORVIK deltok i Irak i 1991. Oberstløytnanten er i dag sjef for Troms militære sykehus. For ham kom-mer ikke tallene fra BTs undersøkelse som en overraskelse. Han forteller at eget nettverk og kontakt med veteraner fra Irak-oppdraget har gitt ham innsikt i sykdomsomfanget, 17 år etter den tøffe tiden i ørkenen i den demilitariserte sonen mellom Irak og Kuwait.

– Etter det jeg vet har minst 30 prosent av deltagerne fått problemer med sykdom eller ulike plager og slitasjereaksjo-ner. Det er mye høyere enn vanlig på norske FN-oppdrag. Noen har alvorlige psykiske plager. Jeg vet også om flere som har fått kreft, sier Storvik.

Vi sitter hjemme i hans egen stue, ikke langt unna sanitetsleiren på Setermoen i Indre Troms. Han bruker god tid på å svare på spørsmålene våre.

– Vi opplevde makabre synsinntrykk der nede, sier han.

– Hva tror du er årsakene til at så mange fikk plager?

– Den tøffe perioden med alle de sivile mineskadede irakerne, samt uvissheten rundt alt vi ble eksponert for. Det er hovedårsakene. I tillegg var det ingen som pratet med oss eller viste interesse, da vi kom hjem, sier Storvik.

NOEN ÅR ETTER tjenesten møtte også Reidar Storvik veggen. Han ble utbrent og sykmeldt.

– Det stoppet helt opp for meg. Jeg kom meg nesten ikke opp av sengen på tre måneder.

Smellen kom i en periode da han var ute av Forsvaret og jobbet som helse— og sosialsjef i hjemkommunen. Han kom seg på beina etter utbrentheten og var i full jobb etter seks måneder. Storvik er utdannet sykepleier og tok seg en peri-ode også jobb på et sykehjem.

Oberstløytnanten var tilbake i Forsvaret i 1999. Han fungerer bra i dag, men konsentrasjonsproblemene han fikk er ikke borte. Han relaterer problemene direkte til opplevelsene under oppdraget i Golfen.

– Jeg er avhengig av mange pauser, ellers faller jeg ut, sier han.

UNDER 10-årssammenkomsten for NorMedUnit/UNIKOM 1 på Bæreia i 2001 begynte det å gå opp for ham at så mange av kameratene slet med senskader. I 2006 begynte Reidar Storvik og Gunnar Roger Johansen å kartlegge om-fanget av helseplager.

– Vet personer høyere oppe i forsvarssystemet om NorMedUnit/UNIKOM 1 og alle plagene deltagerne har fått i et-tertid?

– Det tror jeg ikke. Irak-veteranene har falt utenfor undersøkelsene som er gjennomført. Dessuten var det ikke klima for å snakke om slike problemer før.

– Hva tenker du om at så mange sliter?

– Det er veldig trasig, det er derfor jeg nå prøver å hjelpe.

Reidar Storvik fungerte som toppsjef i NorMedUnit/UNIKOM 1. I ettertid ser han tilbake på oppdraget med stolthet.

– De som var der nede gjorde en unik innsats, konstaterer han, alvorlig og lavmælt.

– Har Irak-veteranene fått den oppmerksomheten de fortjener?

– Nei, altså. Det har de ikke gjort.

– Hva mener du bør skje?

– Det må ordnes en kommunikasjon mellom Forsvaret og NorMedUnit/UNIKOM 1. De har ikke vært tilstrekkelig med i undersøkelser, sier Storvik.

BT HAR INTERVJUET 15 av de 46 Irak-veteranene i UNIKOM 1 under hjemmebesøk. Resten har vi snakket med på telefon. Svært mange forteller om likelydende opplevelser under Irak-oppholdet.

Med noen få unntak uttrykker veteranene skuffelse, mistillit eller bitterhet overfor Forsvaret. Ingen føler de er blitt fulgt opp eller sett i ettertid. Gjennomgangstonen er unison.

– Dette var oppdraget det ikke skulle snakkes om, vi er glemt.

I morgen kan du lese del 2 om Irak-marerittet i BTMagasinet. Da får du vite hvordan det gikk med deltagerne i årene etter det ukjente sanitetsoppdraget.

VARSLER: ¿ Nordmennene som var på sanitetsoppdrag i Irak etter Golfkrigen har falt utenfor alle undersøkelser. De har nok heller ikke fått den oppmerksomheten de fortjener, sier Reidar Storvik. Oberstløytnanten deltok selv på oppdraget og er i dag sjef for Troms militære sykehus.
Bjelland, Håvard
VARSLER: ¿ Nordmennene som var på sanitetsoppdrag i Irak etter Golfkrigen har falt utenfor alle undersøkelser. De har nok heller ikke fått den oppmerksomheten de fortjener, sier Reidar Storvik. Oberstløytnanten deltok selv på oppdraget og er i dag sjef for Troms militære sykehus.
Bjelland, Håvard