Overflatevannet inneholder nå mer CO2 enn det som er målt noen gang tidligere.

— Dette er et illevarslende resultat som understreker hvor viktig det er å redusere utslippene av denne klimagassen, sier Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Rammer økosystemer

Klif la i formiddag frem en ny rapport som viser at karbonkonsentrasjonene i norske farvann er økende. Økt opptak av CO2 i havet kan gi havforsuring, som i sin tur kan resultere i store endringer i økosystemene i havet. Det er gjort målinger fra Sør-Norge og til Longyearbyen.

Økte konsentrasjoner av CO2 og surere vann kan påvirke det marine miljø. En viktig årsak er at havvannets innhold av karbonat reduseres. Karbonat er en viktig byggestein for alle dyr med kalkskall. Ett eksempel er vingesnegl, som er en viktig del av maten til fisk og sjøfugl.

– Havforsuring kan derfor føre til at fisk og sjøfugl får endret tilgangen på mat, og dette kan utvikle seg til en alvorlig utfordring for livet i havet. Kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmt vann, og det innebærer at våre nordlige havområder er spesielt utsatt for havforsuring, sier Hambro i en pressemelding.

Også korallrevene langs kysten trues av havforsuring. Mange av disse revene er rene oaser på havbunnen, og ofte omgitt av rikt biologisk mangfold.

Arter kan forsvinne

Verdenshavene utgjør en viktig del av det globale klimasystemet. Havvannet absorberer klimagassen CO2 fra atmosfæren. I dag er tar havet opp rundt 25 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene, og fungerer som en "buffer" mot drivhuseffekten. Men samtidig viser forskningene at CO2-opptaket endrer kjemien i havvannet og gjør havet surere. Havene er blitt opp mot 30 prosent surere siden begynnelsen på den industrielle revolusjon.

— Noen organismer kan bli svekket eller forsvinne, sier Klif-direktør Ellen Hambro i en pressemelding.

Forskerne frykter at havforsuring, klimaendringer og forurensning samlet sett kan forsterke de negative miljøkonsekvensene ytterligere.

Rapporten som ble lagt frem i dag, er laget av forskere ved Havforskningsinstituttet, Bjerknessenteret og Norsk institutt for vannforskning. Den inngår i Klifs overvåkingsprogram av forsuring av norske havområder.